Fagpressenytt

Capsen med påfuglmønsteret er den eneste identitetsmarkøren Dennis har fått med seg inn i fengselet. Da han ble dømt til ti år for narkotikasmugling, måtte han legge igjen hormonpillene på utsida, de han tok for å forberede kjønnsskifte. Men han fikk med seg argumentasjonskraft og kampvilje. Det stammer fra ei lang fortid som politisk aktivist på venstresida hjemme i Tyskland.
- Det er en løgn at det eneste du mister under soning, er friheten. Du fratas identiteten din. Vi som er skeive, lever i dobbelt fangenskap, både ekskludert fra samfunnet og fanget i en oppkonstruert heterofigur her inne, forteller Dennis.
- Det er flere skeive i fengsel enn du skulle tro.
Dennis har sett skeive medfanger bli utestengt og leve i selvvalgt isolasjon på cella av frykt for mobbing. Sånt gjør folk syke.
I seksårsalderen visste han at han ikke var som andre gutter. Som ungdom sto han fram først som homofil, og i 20-årene som transseksuell. Han oppfatter seg nå som ikke-binær, men omtales etter eget ønske med hankjønnspronomen. Det er mer praktisk i fengselet. I Norge har han sonet side om side med gjengkriminelle. Å være åpent skeiv har ikke alltid gjort ham populær i det fellesskapet.
- Fengselet gjenspeiler ikke samfunnet på utsida. Fengselet utgjør et mye mer heteronormativt samfunn.
Utryggheten oppsto fra første dag. Han delte fellesskapsavdeling med en terrordømt islamist og andre voldsmenn. Han omtaler dem som predators, rovdyr. De trakasserte konstant. En av dem trakk fram sitt eget kjønnsorgan og truet Dennis med å legge det i munnen hans mens han sov.
- I mange land anses ikke det å være den aktive part i sex mellom menn som noe homofilt, bare det å ta imot. Den aktive viser