Fagpressenytt

HVER DAG TAR psykologer i bruk kartleggingsverktøy for å undersøke barn og unge som strever - psykisk, sosialt eller faglig. Testresultater fra PPT, BUP og i barnehabiliteringstjenesten bidrar til å avgjøre om barn skal få hjelp og støtte, og til å vurdere hvilke tiltak som passer for det enkelte barnet. Avgjørelsene kan få store konsekvenser for barns utdanningsløp, velvære og psykiske helse. Da er det viktig at kvaliteten på kartleggingsinstrumentene er god. Men mange av de mest vanlige norske testene er ikke nødvendigvis til å stole på, viser en gjennomgang gjort ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.

BEKYMRET
Undersøkelsen er et ledd i stipendiat Anne Arnesens doktorgradsarbeid, og avdekket at flertallet av kartleggingsverktøyene de undersøkte, ikke dokumenterer at testene er pålitelige. Dermed kan man heller ikke vite om vurderingene som gjøres på grunnlag av testene, er gode, konkluderte forskerne. De er bekymret. For disse verktøyene er viktige for å fange opp de riktige barna og for å skille mellom hva som bør følges opp videre, og hva som er mindre alvorlig.
Professor Monica Melby-Lervåg har bidratt i undersøkelsen sammen med Johan Braeken (Center for Educational measurement) og Terje Ogden (Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge). På www.laeringsbloggen.com oppsummerer Melby-Lervåg funnene. Generelt var verktøyene i liten grad kvalitetssikret. Få av dem hadde representative og gode utvalg på sammenligningsgrupper og normer, og få dokumenterte at de hadde undersøkt målefeil, eller hva testen faktisk måler.
- Mange av testene hadde også uklare prosedyrer for gjennomføringen, kommenterer hun.

- L