Appell
16.12.2021
Norge var det første Nato-landet som besluttet å sende observatører til FNs konferanse om atomvåpenforbudet i Wien i januar. - Det er et forsiktig, men viktig skritt i riktig retning, sier seniorrådgiver mine- og våpenpolitikk Grethe Østern i Norsk Folkehjelp.
Atomvåpenstatene i Nato har reagert negativt på at Norge velger å sende observatører til FN-konferansen om atmomvåpenforbudet, som finner sted i Wien i januar 2022.
- Det er ikke overraskende. Vi vet at de frykter hva slags innvirkning traktaten kan ha på deres planer om å fortsatt satse på atomvåpen, sier Østern.
I dag har ni land til sammen nesten 14 000 atomvåpen. Over 90 prosent av disse tilhører USA og Russland. Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea er de øvrige atommaktene.
- NATO har unisont sagt nei til traktaten, derfor var det problematisk for dem at Norge var det første landet som besluttet å sende observatører til Wien. Det laget et bittelite brudd i rekkene, og ble derfor godt lagt merke til internasjonalt, sier hun.
INN I PROSESSENE. FN-traktaten er et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet, som startet med en konferanse i Oslo i 2013 under den rødgrønne regjeringen. De ni atomvåpenstatene boikottet forhandlingene da forbudet ble vedtatt. Det samme gjorde 32 såkalte paraplystater - land som baserer seg på beskyttelse med atomvåpen. Norge er et av disse. Regjeringen Solberg har konsekvent fulgt Natos linje når det gjelder forbudstraktaten. I Hurdalsplattformen, som er regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering, står det blant annet: ««Regjeringen vil at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.�
Gå til mediet- Det er ikke overraskende. Vi vet at de frykter hva slags innvirkning traktaten kan ha på deres planer om å fortsatt satse på atomvåpen, sier Østern.
I dag har ni land til sammen nesten 14 000 atomvåpen. Over 90 prosent av disse tilhører USA og Russland. Storbritannia, Frankrike, Kina, Israel, India, Pakistan og Nord-Korea er de øvrige atommaktene.
- NATO har unisont sagt nei til traktaten, derfor var det problematisk for dem at Norge var det første landet som besluttet å sende observatører til Wien. Det laget et bittelite brudd i rekkene, og ble derfor godt lagt merke til internasjonalt, sier hun.
INN I PROSESSENE. FN-traktaten er et direkte resultat av det såkalte humanitære initiativet, som startet med en konferanse i Oslo i 2013 under den rødgrønne regjeringen. De ni atomvåpenstatene boikottet forhandlingene da forbudet ble vedtatt. Det samme gjorde 32 såkalte paraplystater - land som baserer seg på beskyttelse med atomvåpen. Norge er et av disse. Regjeringen Solberg har konsekvent fulgt Natos linje når det gjelder forbudstraktaten. I Hurdalsplattformen, som er regjeringsplattformen for Jonas Gahr Støres regjering, står det blant annet: ««Regjeringen vil at Norge deltar som observatør på statspartsmøtene til traktaten om forbud mot kjernevåpen.�
