Fagpressenytt

Den tar for seg hva beslutninger gjelder, juridiske og prosedyremessige forutsetninger, kjennetegn på gode beslutninger og betydningen av å forstå beslutninger som relasjonelle. Redaktørene Øivind Christiansen og Bente Heggem Kojan, har sammen med forfattere fra de fleste barnevernsfaglige forskningsmiljøene i Norge belyst ulike forhold som påvirker barnevernets beslutninger, og gitt ulike innspill til endringer av dagens praksis. For å pirre lesernes nysgjerrighet trekker jeg fram enkelte trekk ved kapitlene i boka.

I del 1 presenteres grunnlags-tenkningen for bokas kritiske perspektiv. I det første kapitlet beskriver redaktørene fire ulike former for kompleksitet: Den vitenskapelige kompleksiteten, som blant annet handler om at mangfoldet av forskningsbasert og teoretisk kunnskap om forhold som hemmer og fremmer utvikling er nyttig i beslutningsprosessen. Ettersom forskning ikke kan gi fasit i enkeltsaker, advares det mot bruk av teorier som forenkler brukernes liv på en slik måte at barnevernet mangler viktig informasjon i beslutningsprosessen.

DEN NORMATIVE kompleksiteten handler om hvordan ulike normkulturer knyttet til klasse, bosted, alder, kjønn og religion virker inn på omsorg for og oppdragelse av barn. Forfatterne viser her hvordan beslutningspraksis påvirkes av barnevernsarbeidernes forståelse av egne og andres verdier, og av regler og forventninger knyttet til barneoppdragelse og omsorg. Den menneskelige kompleksiteten handler om kognitive og relasjonelle aspekter som påvirker beslutningsprosessen. Forfatterne framhever at barnevernsarbeidere lett fester seg ved informasjon som bygger opp under egen grunnholdning, mens informasjon som peker i motsatt retning har en tendens til å bli oversett eller bagatellisert. Dette forsterkes også av manglende samarbeid med brukerne. Systemkompleksiteten handler om organisatoriske, strukturelle og politiske forhold i og utenfor kommunen. Ettersom barnevernet i likhet med andre kommunale hjelpetjenester er et familieorientert system, legger forfatterne vekt på at ledelse, koordinering og tverretatlig samarbeid har stor betydning for barnevernets beslutninger.

Oda Krogh Læret og Marit Skivenes problematiserer i kapittel 2 barns rettsikkerhet i et skjønnsbasert barnevern, men peker samtidig på at beslutninger basert på standardiserte undersøkelser og vurderinger kan være like problematiske. Deliberativ teori om begrunnelser presenteres som et nyttig grunnlag for en god beslutningsprosess, der kvalitet knyttes til hvilken informasjon som er innhentet, hvem man har snakket med, hvordan informasjonen og synspunktene er behandlet og hvordan beslutningstakerne har begrunnet sine vurderinger og kommet fram til en konklusjon (jfr. intern kontroll).

I kapittel 3 illustrerer Nicole Hennum kunnskapens makt i beslutninger ved hjelp av et kasus der ensidig bruk av et utviklingsteoretisk perspektiv m