USA skal sette en mann på månen før tiåret er omme. Ikke fordi det er lett. Men fordi det er vanskelig.
Dermed går amerikanerne i gang med et vanvittig prosjekt: Apollo-programmet.
De utvikler en monsterrakett - Saturn V - 3000 tonn tung og over hundre meter høy. I en bitteliten del på toppen er det plass til et landingsfartøy og en kapsel for tre personer. Men før NASA skal blåse noen helt til månen, må de teste ut hvordan utstyret virker.
Apollo 1 skal være første skikkelige test. Tre astronauter skal skytes opp i bane rundt jorda. Men mannskapet kommer aldri så langt. Under en øvelse før oppskytningen starter en eksplosjonsartet brann i kommandomodulen på raketten.
Gnister fra en slitt kabel setter fyr på noe brennbart materiale, og flammene sprer seg voldsomt i atmosfæren av ren oksygen. Luka i modulen er vanskelig å få opp, og brannen spiser raskt opp oksygenet. Gus Grissom, Edward White, og Roger Chaffee mister bevisstheten. Ingen av dem kommer ut i live.
Etter ulykken med Apollo 1 gjør NASA mange endringer, og flere ubemannede utskytninger. Så tester de systemene på fire ulike ferder med mennesker om bord. I mellomtida er Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins valgt ut som mannskap på Apollo 11, ferden som skal frakte de første menneskene til overflata av månen. De trener på oppdraget i månedsvis.
På morgenen, 16. juli 1969 klatrer Armstrong, Aldrin og Collins inn i den trange kommandomodule
