Fagpressenytt

– Det tradisjonelle familiebruket har mellom 70 og 150 vf sauer. Det er ikke to produsenter som har like forutsetninger i areal, bygninger, interesse og potensial. Det som er viktigst for alle er å bli best mulig på å drifte sin egen produksjon, sier Anders.
Han har nylig overført de to sauebrukene han har bygd opp over mange år til sine to sønner.
– Det er ingen vits i at mine sønner forsøker å drive slik de gjør på Jæren. Du kan ikke sammenlikne en flokk med en annen i slaktevekt og inntekt. Den flokken der lammene har 18 kilo slaktevekt i snitt kan ha bedre dekningsbidrag enn den som har 22 kilo i snitt, påpeker Anders. Han snakker både på inn og utpust om avl, fôring, økonomi og ikke minst oppstalling av sau.
GRÅSTEINSBYGNING
Veien opp til gården Anders har vokst opp på og drevet er bratt. Vi blir skeptiske når vi ser den mer enn 200 år gamle gråsteinbygningen på tunet: Kan det virkelig være et moderne sauefjøs inne i den?
Svaret på det spørsmålet får vi når vi blir med Anders inn i fjøset. Her er det både luftig under taket og romslig i de store bingene. Det er stille i fjøset.
De fleste søyene ligger og drøvtygger.
Selv om det er Anders sin sønn som nå eier og driver denne gården, har han ikke sluttet å følge med på driften. Et par hele rundballer oppe i en fôrkasse røper at Anders nettopp har heist disse inn i fjøset med en talje.
Sønnen til Anders er 8. generasjon Konglevoll på gården.
I enden av fjøset følger vi Anders opp en trapp. I det første rommet vi kommer til står det en seng.
FRA MELK TIL SAU
– Da jeg vokste opp var det sau, gris og oppfôring av okser her. I hovedrommet var det storfefjøs, forteller Anders. Han var 21 år da generasjonsskiftet ble gjennomført, faren 56 år.
– Far var traktorselger i A-K maskiner og hadde ikke samme interesse for husdyr som meg.
Det var forresten broren til Anders sin farfar som i sin tid etablerte A-K maskiner sammen med