Det er god timing. Jeg tror det norske markedet er klar for en saktevoksende kylling nå. Det har vært mye fokus på både narasinbruk og hvordan vi produserer slaktekylling i de siste åra, og vi tror det finnes en gruppe mennesker som er villige til å betale mer for en kylling som vokser saktere, og som har høyere dyrevelferd, enn dagens ordinære slaktekyllinger. En god del mennesker synes pendelen har svingt for langt. Raskest og mest mulig fôreffektivt gir ikke nødvendigvis den mest smakfulle kyllingen, sier daglig leder i Gårdsand, Aadne Søyland.
Gårdsand har i mange år produsert både and og Lovise-kylling. Nå utvider de produksjonen med fransk, saktevoksende kyllinger av rasen Sasso. I butikken skal kyllingen hete Lerstangkylling, oppkalt etter Aadne Søylands gård, som datteren og svigersønnen nå har overtatt.
POPULÆR BROILERDa det ble lov å importere utenlandsk avlsmateriale i 1994, var det slett ikke saktevoksende raser norsk fjørfenæring var interessert i. Fra starten av var det den amerikanske hybriden Ross 208 som var dominerende. Siden midten av 2000-tallet har Ross 308 dominert. Den amerikanske broileren er fôreffektiv og hurtigvoksende. Den norske gjennomsnittskyllingen bruker i dag bare 2,18 kilo kraftfôr for å produsere én kilo kylling. Fra slaktekyllingen er klekket til den er slakteklar og veier 1,5 kilo, tar det 28-32 dager.
- Vi ser ikke på Sasso som en konkurrent til Ross, men som et supplement for å dekke et behov i markedet. I de åra som vi har drevet Gårdsand, har vi fått mange signaler, særlig fra kokker, på at de trenger en saktevoksende kylling. Den oppfatninga deler nå flere og flere forbrukere også, så nå tror vi tiden er moden, sier
