Religioner.no
29.09.2018
Det virker som biologisk evolusjon har formet hjernen vår til å tro på Gud. Skrevet av David Wikstøl, lege og idéhistoriestudent. Må man kunne gi gode grunner for alt man tror på?
Må jeg oppfylle dette kravet for å være rasjonell og intellektuelt forsvarlig? I så fall må disse begrunnelsene også begrunnes. Men hva er begrunnelsen for disse nye grunnene? Slik vil det fortsette i det uendelige, uten å ende i noen begrunnelse for noe som helst. Derfor må det finnes noe vi kan tro på uten å måtte gi noen videre begrunnelse. Noe vi kan holde som grunnleggende oppfatninger. Slike oppfatninger finnes blant våre dagligdagse og allmenne oppfatninger. For eksempel tror jeg at det finnes en gressplen utenfor vinduet mitt, at verden er eldre enn fem minutter og at andre mennesker også har bevissthet. Dette er ikke noe jeg trenger å bevise eller argumentere for. Hverken overfor meg selv eller andre. Men hva med oppfatningen om Guds eksistens? Kan jeg tro på Gud med samme selvfølgelighet som jeg tror at du som leser denne teksten også har bevissthet?
Les merTeologen og reformatoren Jean Calvin (1509-1564) mente at mennesket hadde en egen sans rettet mot det guddommelige. Denne sansen, kalt "sensus divinitatis" på latin, er den innebygde tendensen mennesket har til å tro på Gud. Når mennesker reflekterer over naturens skjønnhet eller universets orden er det naturlig å tillegge dette en skaper. Den moderne filo