Magma
12.06.2019
Det er en urettferdig kamp som utspiller seg mellom kvinner og menn om topplederjobbene. Betingelsene for å konkurrere er langt fra like, samtidig som kriteriene og spillereglene på jobben er de samme. Forsker ved Institutt for samfunnsforskning Sigtona Halrynjo mener dette er den viktigste årsaken til at kjønnsbalansen på toppledernivået i norsk næringsliv er så skjev.
Konkurransebetingelsene handler mye om kravene til å være tilgjengelig og fleksibel på kundenes premisser, og betingelsene man har på hjemmebane, sier Sigtona Halrynjo.
Mye tyder på at kvinnelige økonomer får mindre igjen for sin utdanning når det kommer til lønn og karriere enn det mannlige økonomer får. Dette ønsker Econa å finne årsakene til, og har dermed inngått et samarbeid med CORE senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
For det er faktisk slik at kjønnsbalansen på toppen er svært skjev. Ifølge COREs topplederbarometer for 2018 er det bare 22 prosent kvinner i norske toppledergrupper. 21 av de 200 største selskapene har en kvinnelig CEO.
For toppledere, bedrifter og samfunn er ikke dette en bærekraftig situasjon. Samtidig er Halrynjo også optimistisk og ser en positiv utvikling, selv om den går sakte. - Oppmerksomheten rundt kvinner på toppen er klart større nå enn tidligere. Det er faktisk en stor interesse for å få til kjønnsbalanse, få inn flere kvinner og rekruttere fra hele kompetansepotensialet vi har. Det er nesten pinlig å ikke ha kvinner i toppledelsen, sier Halrynjo.
KORT TIDSSPENN TIL KARRIEREKLATRING
Det er i alderen 30-40 år at alt skjer, ifølge topplederbarometeret. Det er da man etablerer seg og får barn, og det er da karrieremulighetene er størst. I dette tidsspennet gjelder det å være «på», spesielt om man har mål om å klatre til topps i karrierestigen. For mange kan kostnadene være store ved å være borte i åtte-ti måneder i foreldrepermisjon. Og for en del er det her ulikhetene starter.
- Kvinner i konkurranseorienterte yrker risikerer å regnes som mer eller mindre ute av «gamet» etter ett års permisjon. Menn i foreldrepermisjon kan følge jobben og kundene tett. De kan dele opp, utsette, ta permisjonen i sommerferien når kunden også er på ferie, de kan vente til barnet
Gå til medietMye tyder på at kvinnelige økonomer får mindre igjen for sin utdanning når det kommer til lønn og karriere enn det mannlige økonomer får. Dette ønsker Econa å finne årsakene til, og har dermed inngått et samarbeid med CORE senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning.
For det er faktisk slik at kjønnsbalansen på toppen er svært skjev. Ifølge COREs topplederbarometer for 2018 er det bare 22 prosent kvinner i norske toppledergrupper. 21 av de 200 største selskapene har en kvinnelig CEO.
For toppledere, bedrifter og samfunn er ikke dette en bærekraftig situasjon. Samtidig er Halrynjo også optimistisk og ser en positiv utvikling, selv om den går sakte. - Oppmerksomheten rundt kvinner på toppen er klart større nå enn tidligere. Det er faktisk en stor interesse for å få til kjønnsbalanse, få inn flere kvinner og rekruttere fra hele kompetansepotensialet vi har. Det er nesten pinlig å ikke ha kvinner i toppledelsen, sier Halrynjo.
KORT TIDSSPENN TIL KARRIEREKLATRING
Det er i alderen 30-40 år at alt skjer, ifølge topplederbarometeret. Det er da man etablerer seg og får barn, og det er da karrieremulighetene er størst. I dette tidsspennet gjelder det å være «på», spesielt om man har mål om å klatre til topps i karrierestigen. For mange kan kostnadene være store ved å være borte i åtte-ti måneder i foreldrepermisjon. Og for en del er det her ulikhetene starter.
- Kvinner i konkurranseorienterte yrker risikerer å regnes som mer eller mindre ute av «gamet» etter ett års permisjon. Menn i foreldrepermisjon kan følge jobben og kundene tett. De kan dele opp, utsette, ta permisjonen i sommerferien når kunden også er på ferie, de kan vente til barnet