Handikapforbundet er ikke en ren protestbevegelse. Vi må være med på å finne løsningene for samfunnet, selv om vi ikke alltid får alt vi ønsker oss, det mener avtroppende forbundsleder Arne Lein.
Det er kanskje ikke verdens beste, raskeste og nyeste påhengsmotor. Men den velbrukte Yamaha-en har 25 hestekrefter og får jobben gjort. I hvert fall med ny tennplugg. Problemet er bare at den gamle sitter dønn fast.
- På skolen fikk jeg hele tiden høre at jeg burde velge et praktisk yrke, forteller Arne Lein.
Interessen for mekking og motorer våknet da han kjøpte sin første moped for 50 kroner da han var 14. Han oppdaget at gleden over nyervervelsen dreide seg minst like mye om å få den til å virke som å kjøre den. To år etter - som 16-åring - kjøpte han sin første bil. En Volvo Duett.
- Den kostet 300 kroner, mimrer han. Men det ble ikke noen yrkeskarriere som mekaniker på Arne Lein. I stedet ble det teologiutdannelse og prestegjerning. Og i 1991 tok han fatt på det som skulle bli et kvart århundres tjeneste i Norges Handikapforbund. Først som ansatt, senere som tillitsvalgt. De siste ni årene har han vært forbundsleder. På fulltid og vel så det.
Siste dag på vakt
Men når organisasjonens forestående landsmøte er over og delegatene sjekker ut fra Thon Hotel Arena i Lillestrøm, er det slutt.
- Søndag 18. juni 2017 blir min siste dag på vakt, konstaterer Arne Lein ettertenksomt.
Mandag 19. juni er det godt mulig han befinner seg her han er akkurat nå: På familiehytta i Hurum, muligens grublende over påhengsmotoren eller noe av det som alltid må ordnes med den gamle snekka. Eller han sitter i kajakken og kjemper med Kielferga om plassen i det smale Drøbaksundet.
Lein innrømmer at følelsene er blandet. - På en måte skulle jeg gjerne vært med videre, for det er så mye mer å ta tak i. Men samtidig skal det bli fint å få mer tid til familien, som det heter, sier han med et skjevt flir.
- ... som jo egentlig betyr mer tid til meg selv og hobbyene. Det går mye i gamle ting. Motorer, biler og båter. Og så gleder jeg meg til å ta opp kontakten med mennesker jeg har hatt for lite tid til de siste årene.
Fjernt å bli forbundsleder
Arne Lein hadde overhodet ingen ambisjoner om å bli forbundsleder i Handikapforbundet. Men som nestleder i sentralstyret var det ham stafettpinnen gikk til da daværende forbundsleder Eirin Reinaas trakk seg midt i en periode, i september 2008. Året etter ble Lein valgt for første gang. - Jeg hadde en helt grei jobb i Stortingets utredningsseksjon, og det var helt fjernt for meg å skulle bli forbundsleder. Men organisasjonen befant seg i en vanskelig situasjon. Og siden muligheten bød seg, tenkte jeg at det kunne være ålreit å komme i mer direkte kontakt med politiske beslutningsprosesser, forteller han.
Lein overtok ledertrøya, ble valgt på alminnelig vis i 2009 og gjenvalgt i 2013. Ni år, altså, i NHFs høyeste tillitsverv.
- Hva har vært de viktigste handikappolitiske endringene som har skjedd i samfunnet i løpet av de årene du har vært forbundsleder?
- Det må være at vi fikk Diskriminerings-
