Høgsensitivitet vert regna som eit personlegdomstrekk og gjeld om lag kvart femte barn. Mange blir oppfatta som forsiktige og tilbaketrekte, mens ei lita gruppe blir oppfatta som utåtvende og spenningssøkande.
Artikkelen bygger på ei bacheloroppgåve om personalet i barnehagen og det å leggje til rette for ein god kvardag for dei særleg sensitive barna i barnehagen.
I rammeplanen for barnehagens innhald og oppgåver står det at barna skal oppleve å bli forstått, respektert, bli sett og få den hjelp og støtte dei har behov for utifrå eigne føresetnadar (Utdanningsdirektoratet, 2017). "Barnehagen skal gi rom for barnas ulike føresetnader, perspektiv og erfaringar og bidra til at barna, i fellesskap med andre, utviklar eit positivt forhold til seg sjølve og tru på eigne evner" (Utdanningsdirektoratet, 2017). Særleg sensitive barn er eit lite kjent omgrep, og personalet kan ha vanskar med å legge merke til og følgje opp dei behov som er i denne barnegruppa.
Høgsensitivitet vert regna som eit personlegdomstrekk, og gjeld om lag kvart 5. barn. Mange blir oppfatta som forsiktige og tilbaketrekte, mens ei lite gruppe blir oppfatta som utåtvende og spenningssøkande. Det er like mange gutar som jenter som er høgsensitive.
Kva er høgsensitivitet?
Aron (2017) beskriv eit høgsensitivtet som medfødte tendensar til å tenke mykje før dei handlar og å registrere meir av omgjevnadane, samanlikna med individ som handlar impulsivt og tenkjer mindre over det som skjer. Sensitive individ, dette gjeld både barn og vaksne, er som regel oppvakte, intuitive, empatiske, samvitsfulle og forsiktige.
Aron (2017) viser til fire personlegdomstrekk for høgsensitivitet:
1. Djuptgåande omarbeiding av sanseinntrykk
2. Å ha lett for å bli overstimulert
3. Å ha sterke emosjonelle reaksjonar samtidig som ein er spesielt empatisk
4. Å vere sensitiv for subtile stimuli.
Overstimulering
Djuptgåande omarbeiding av sanseinntrykk går ut på at ein som er høgsensitiv fangar opp små detaljar, og brukar lang tid på å reflektere og omarbeide inntrykk. Refleksjon skjer som regel uvisst, men ein kan sjå det igjen i dei djupe spørsmåla barnet stiller, om barnet brukar vanskelege ord for alderen, den humoristiske sansen, problem med å ta avgjerd eller å bruke lang tid på nye situasjonar, då barnet har behov for å tenke igjennom situasjonen før det eventuelt vel å gå inn i den. Alle særprega treng ikkje være tilstade, men ein stor del av dei vil vise teikn på at dei tenkar grundig over det som skjer. Blir det for mange sanseinntrykk, klarar kanskje ikkje barnet å omarbeide alt og vert overstimulert, som kan føre til apati, tilbaketrekning eller raserianfall (Svatun, 2017).
Barn som er høgsensitiv er mykje meir merksam på kva som skjer, både innvendig og utvendig. Dette gjer at dei vert mentalt slitne, som igjen kan førar til at barnet vert fysisk sliten. Å bli sliten, overstimulert og trøytt av inntrykk er det norm
