Historien om ombygde såmaskiner på Sulerud Gård i Sørum, går helt tilbake til 1970-tallet, da kombisåmaskina inntok landet. Den gode, gamle djup- gjødsleren ble da erstatta av gjødslingsmetoden hvor gjødsellabbene på såmaskina plasserer gjødsel på hver 25 centimeter, mellom annen hver sårad.
TUSENKUNSTNEREFaren til Romsaas, som hadde tatt i bruk kombisåmaskin, syntes ikke åkeren var like sprek som da han brukte djupgjødsler. Spesielt i sidehellinger observerte han at annen hver sårad ble gul etter oppspiring. Grunnen til gulninga var at det ble for langt mellom såkornet og gjødsla, slik at røttene på frøet ikke fikk tak i kunstgjødsla.
- Faren min syntes det var ergerlig at åkeren ikke var like sprek som da han brukte djupgjødsler. Han tok saken i egne hender og lagde sitt eget kontaktgjødslingspatent, der han la litt av gjødsla sammen med såfrøet, forteller Romsaas.
ROTORHARV-HAVARISåmaskina som faren til Romsaas smidde sammen, hadde ei rotorharv i front som bearbeidet jorda før såfrøet og gjødsla ble lagt i jorda. Maskina ble også brukt etter at Terje Romsaas tok over gården.
- Den fungerte meget bra helt til rotorharva havarerte. Da begynte jeg å se meg om etter en ny såmaskin, forteller planteprodusenten.
Kornarealet på gården hadde økt, så han så seg om etter ei såmaskin som var lett å trekke, samtidig som den skulle ha god kapasitet.
En dag kom han over noen bilder av ei John Deere-såmaskin i ei brosjyre, som hadde sålabber som virket veldig robuste og godt gjennomtenkte.
- Jeg satte i gang letinga etter en slik maskin, sier Romsaas.
HENTET I UTLANDETFelleskjøpet, som forhandler John Deere, hadde ikke såmaskina i sortimentet sitt, så planteprodusenten måtte rette blikket mot utlandet for å få tak i maskina. Etter flere mislykka forsøk for å få kjøpt en bruktmaskin fra Tyskla
