Hun var ikke spesielt opptatt av kvinnehistorie, før hun ble medredaktør av boka Kvinner i vikingtid.
Les også denne saken i Kilden kjønnsforskning.no: Vikingkvinnene som forsvann
- Jeg undersøkte skolepensum på området, og hvordan det blir presentert på museer. Her fant jeg store hull og mange stereotypiske fremstillinger, sier hun.
Utenlandske dronninger endret kultur
I høst kom oppfølgeren til boka om vikingkvinner: Dronningen i vikingtid og middelalder. Her har Løkka og medredaktør Karoline Kjesrud tatt for seg dronninger, og deres roller og mulighet for makt, i eldre norsk historie.
I tråd med feministisk teori ønsket redaktørene å utvide definisjonen av makt og bruke flere forskjellige kildetyper, og på den måten utfordre den klassiske historiefremstillingen.
- Vi spør oss: hva er makt? Og hvor går skillet mellom uformell makt og formell makt? Hvor begynner den politiske makten og hvor slutter den? sier Løkka.
Forskerne understreker at makt og innflytelse foregår på mange flere måter og steder enn ved kongens bord og innenfor den mannlige, politiske maktsfæren.
Les også denne saken i Kilden kjønnsforskning.no: Like staselig gravferd
- Dronningens innflytelse varierer fra dronning til dronning og fra konge til konge. Noen dronninger hadde stor påvirkningskraft på mannen sin. De holdt taler til folket og fikk oversatt litteratur fra Europa, forteller Løkka.
Nesten alle de norske middelalderdronningene kom fra utlandet. De brakte med seg kultur, i form av klesdrakter, skikker og gjenstander fra hjemlandene sine. Av omtrent 50 dronninger i norsk historie, er bare sju av norsk opprinnelse.
- Dronningene var forbilder for mange, og preget derfor moter og trender i sin samtid. Dronning
