Jeg var litt stressa før jeg tok over produksjonen i desember, men det har vel egentlig gått bedre enn forventa, smiler Ellen ved kjøkkenbordet på Nordre Undrum.
Hun kom til gards i 2013 sammen med ektemannen Øyvind Wold, som var den andre i odelsrekka på gården. Da var svigerfar sikker på at ingen ville drive svineproduksjonen videre.
- Det krevde litt overbevisning fra min side. Jeg prøvde å være tydelig på at dette virkelig var noe jeg hadde lyst til å prøve. Etter hvert har vi fått et veldig godt samarbeid, og han er fortsatt til god hjelp, selv om det er jeg som styrer skuta, forteller hun.
LITEN SKALA GIR GOD OVERSIKTI norsk svinesammenheng driver hun en forholdsvis liten besetning. De fleste produsenter her til lands har 60 årspurker eller mer. I 2015 var gjennomsnittsstørrelsen, uten purkeringer, 84 årspurker. Ellen huser 35 årspurker og har sju-ukers puljedrift, med 12 purker i pulja.
- Jeg trives veldig godt med den størrelsen. Med såpass få dyr i pulja blir jeg veldig god kjent med dyra. For meg er det et pluss, sier hun.
Å drive kombinert, synes hun også er fint.
- Det gir meg mulighet til å følge grisen hele veien fra fødsel til slakt, sier hun.
At hun har gått i god skole hos svigerfar, som gikk av med tidligpensjon 23. desember, er det ingen tvil om. Hun har et godt grep på alle deler av produksjonen.
- Foreløpig synes jeg det går greit, men det er jo flere ting jeg ikke ser resultatet av med en gang, som er litt spennende. Mine første insemineringer for eksempel, sier hun.
PÅ LAG MED DYRADen første pulja hun inseminerte helt på egen hånd, skal grise i april. Hun synes ungpurkene kan være spesielt vanskelige å få taket på. I forrige pulje, hvor hun utførte deler av jobben, fikk hun tilslag på to av tre av de yngste.
- De er litt kronglete å oppdage brunst på. Plutselig står de, og så har jeg typisk i
