Tidsskrift for norsk psykologforening
02.09.2016
Forskning påvirker klinisk ekspertise, som påvirker pasienten, som igjen påvirker forskning i en runddans som heter evidensbasert praksis.
EVIDENSBASERT PRAKSIS ER integrering av den beste tilgjengelige forskningen med klinisk ekspertise sett i sammenheng med pasientens egenskaper, kulturelle bakgrunn og ønskemål [1]. Kunnskapsbasert praksis er langt på vei tilsvarende, med integrering av forskningskunnskap, erfaringsbasert kunnskap samt brukerkunnskap og brukermedvirkning. Dette er førende prinsipper for behandlingen pasientene skal motta fra de aller fleste helseprofesjoner, og er ikke i seg selv kontroversielle. Det som i praksis er vanskelig og har skapt mye debatt den siste tiden, er hvordan disse tre kunnskapsbasene skal integreres og munne ut i en behandlingsanbefaling. Sjefredaktør Bjørnar Olsen tar opp noen av disse debattene i augustutgaven og kommenterer at «det kan se ut som det hersker forvirring om hvilken kunnskapsbase behandlingstilbudet skal bygge på: brukerens levde liv, kliniske erfaringer, forskning eller politiske føringer». Politiske føringer er ikke en del av evidensbase
Gå til mediet