Første steg
20.09.2019
Det var ikke så vanligDå gå i barnehage på 70-tallet, men Rasmus Kleppe g jorde det, og hadde til og med en mannlig barnehagelærer på Vang i Hedmark.
Han begynte i barnehagen som treåring og trivdes godt. Da Rasmus disputerte med sin doktorgrad om risikolek for ett- til treåringer i barnehage, var både den mannlige barnehagelæreren og hans kone, som også jobbet i barnehagen Rasmus gikk i, til stede blant tilhørerne.
- Da mine gamle barnehagelærere dukket opp på disputasen, føltes det som om ringen var sluttet, sier han og smiler varmt.
HYGGELIG Å BLI GJENKJENT
Rasmus har vært i barnehagesektoren over halve livet. Det hender at han selv treffer på voksne barn fra tiden han jobbet i barnehage på Grefsen i Oslo, der han i dag bor sammen med familien sin.
- Jeg synes alltid det er hyggelig å bli g jenkjent. Det eldste kullet mitt er i slutten av 20-årene nå. I Kanvas har jeg faktisk vært med på å ansette barn jeg har vært barnehagelærer for, sier Rasmus og smiler. Han tilføyer at dette får ham til å føle seg som en svært voksen mann.
VERDENS FØRSTE
Rasmus Kleppe var den første som disputerte med doktorgradsavhandling tilknyttet GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge), som hittil er landets største forskningsprosjekt innenfor barnehagefeltet. Han er den første i verden som har forsket vitenskapelig og systematisk på risikolek (risky play) blant ett-tiltre-åringer i barnehage. For de aller minste kan risikolek handle om å teste ut noe de ikke har g jort før, som å prøve å reise seg opp. Det kan være å klatre opp på en stol, løpe etter hverandre eller lekesloss. Rasmus har et engasjement for de yngste barna, og mener det trengs mer forskning.
- Selv for de yngste barna er fare- og spenningsmomenter en stor del av leken. Det er noe som bidrar til å drive leken videre, og skiller g jerne lek fra annen aktivitet, forteller forskeren.
- Det er ikke ekstremsport akkurat, men innehar kanskje noen av de samme mekanismene. Barn opplever spenning, glede og nøling g jennom risikolek. Barna oppdager hvor egne grenser og begrensninger går. Dett
Gå til mediet- Da mine gamle barnehagelærere dukket opp på disputasen, føltes det som om ringen var sluttet, sier han og smiler varmt.
HYGGELIG Å BLI GJENKJENT
Rasmus har vært i barnehagesektoren over halve livet. Det hender at han selv treffer på voksne barn fra tiden han jobbet i barnehage på Grefsen i Oslo, der han i dag bor sammen med familien sin.
- Jeg synes alltid det er hyggelig å bli g jenkjent. Det eldste kullet mitt er i slutten av 20-årene nå. I Kanvas har jeg faktisk vært med på å ansette barn jeg har vært barnehagelærer for, sier Rasmus og smiler. Han tilføyer at dette får ham til å føle seg som en svært voksen mann.
VERDENS FØRSTE
Rasmus Kleppe var den første som disputerte med doktorgradsavhandling tilknyttet GoBaN (Gode barnehager for barn i Norge), som hittil er landets største forskningsprosjekt innenfor barnehagefeltet. Han er den første i verden som har forsket vitenskapelig og systematisk på risikolek (risky play) blant ett-tiltre-åringer i barnehage. For de aller minste kan risikolek handle om å teste ut noe de ikke har g jort før, som å prøve å reise seg opp. Det kan være å klatre opp på en stol, løpe etter hverandre eller lekesloss. Rasmus har et engasjement for de yngste barna, og mener det trengs mer forskning.
- Selv for de yngste barna er fare- og spenningsmomenter en stor del av leken. Det er noe som bidrar til å drive leken videre, og skiller g jerne lek fra annen aktivitet, forteller forskeren.
- Det er ikke ekstremsport akkurat, men innehar kanskje noen av de samme mekanismene. Barn opplever spenning, glede og nøling g jennom risikolek. Barna oppdager hvor egne grenser og begrensninger går. Dett