Vi blir kommandert til å komme oss av teppet i en faderlig fart og stå absolutt i ro, mens den ansatte forsvinner, bare for å returnere med, bokstavelig talt, en favn full av tørkepapir. Og det gnikkes og tørkes av både sko og gulv, med en energi som gjør at jeg blir stående og lure på om dette simpelthen er Riksantikvarens ånd jeg bevitner, at det å ta vare på hus og alt som hører til sitter så dypt i ryggmargen på hele institusjonen, at alminnelig sølevann på et like alminnelig kontorgulv fremkaller rene ramaskrik.
For med skam å melde ser verken teppet eller gulvene direkte verneverdige ut. Og lokalene i Dronningens gate har heller ikke større affeksjonsverdi enn at etaten er på utkikk etter nytt husvære. Men så er jo dette med å helt konkret vokte over, verne og ta vare på et utvalg av historiske hus selve Riksantikvarens kjerneoppgave.
Rekruttert fra innsiden
Eller er det egentlig det? Hanna Geiran selv bevitner opptrinnet med påfallende ro. Og det skal snart vise seg at den tradisjonelle rollen til Riksantikvaren som fysisk førsteforsvarer i kampen for kulturarven - usedvanlig effektivt illustrert av hun som ligger på kne og febrilsk forsøker på den umulige oppgaven å gni vannflekker av et ubehandlet tregulv - ikke lenger er deres. At Hanna Geiran har overtatt en organisasjon som står ovenfor betydelige endringer.
Geiran selv er sivilarkitekt, uteksaminert fra AHO i 1997, og har arbeidet hos Riksantikvaren siden 2005. Hun ble seksjonssjef i 2012, avdelingsdirektør for kulturminneavdelingen i 2014, før hun i oktober 2018 fikk selve toppjobben.
- Men den jobben er ikke hva den var, har jeg forstått. «Det er godt mulig at Jørn Holme var Norges aller siste ordentlige riksantikvar», var overskriften på et innlegg Knut Olav Åmås skrev etter at din forgjenger Jørn Holme annonserte sin avgang. Hva sikter han til her?
- Vår nye direktoratrolle vil være endret etter at vi har overført vårt førstelinjeansvar til fylkeskommunene som følge av Regionsreformen 2020. Riksantikvaren som organisasjon har jo i en lang periode ivret for at en del av våre oppgaver blir lagt til regionene. Fylkeskommunene har jo allerede ansvaret for forvaltningen av fredede hus i privat eie og de har en del oppgaver hva arkeologi angår. Nå overføres flere konkrete verneoppdrag til de lokale myndighetene på de stedene bygningene faktisk står. Men Riksantikvaren skal fortsatt være Norges øverste kulturminnefaglige myndighet.
- Så hva slags oppgaver er det dere sier fra dere?
- Det går på saksbehandling og forvaltning, for eksempel av fredet, statlig eiendom. I dag er alt fra en rullestolrampe på en liten kirke til den omfattende restaureringen av universitetet i Oslo Riksantikvarens ansvar, noe som betyr
