Hold Pusten
28.06.2023
Forståelsen av rettsregler som stivbeinte og kjedelige yter rettsvitenskapen som et bredt og sammensatt samfunnsfag liten rettferdighet. Mang en bestemmelse skjuler spennende historier om menneskelige erfaringer, og uttrykker prinsipper av stor betydning for hele vår samfunnsorden.
Så lenge mennesker har levd sammen i siviliserte samfunn, har det vært nødvendig med rettsregler. Engelskmannen Thomas Hobbes er blant filosofene som tydeligst har illustrert hvorfor.
Han poengterte at det uten strukturer og regler vil oppstå en naturtilstand, en anarkisk tilstand preget av alles kamp mot alle. I sin evige søken etter overlevelse ville menneskene i et samfunn i naturtilstanden kun oppleve sult, frykt og krenkelse, påpekte han, på jakt etter andres ressurser og egen sikkerhet.
Et skille mellom rett og urett betinget ifølge Hobbes tilstedeværelse av lover og myndigheter - en regelstyrt orden.
Et hvert samfunn beveger seg fremover etter sine egne prinsipper. Et samfunns historie, tradisjon og sedvaner er unike. Ikke nødvendigvis i betydningen at de er helt ulike andres, men i betydningen at de er en konsekvens og et resultat av en gitt kontekst i et bestemt samfunn.
Rettsreglene i et samfunn reflekterer kulturen, men ikke bare kulturelle aspekter som etikk, religion og politikk spiller inn. Naturgitte forutsetninger som geografi og klima kan i mange sammenhenger være vel så viktig for å forstå et samfunns regler og sammenhengen mellom dem. Andre regler kan ha oppstått som en praktisk konsekvens av helt konkrete hendelser.
Eksempelvis ble det i forbindelse med den økende utbredelsen av brennevin i Norge innført et forbud mot flere netters likvake. Bestemmelsen ble utformet i 1607 under begrunnelse av at lange likvaker innebar «gilde, gjestebud, drukkenskap, lek og raseri som hos hedningene». Det ble også stilt krav om at de som skulle bære liket under bisettelsen, ikke var drukne, fordi «de undertiden mister dette eller lar det falle slemt».
Ulike land h
Gå til medietHan poengterte at det uten strukturer og regler vil oppstå en naturtilstand, en anarkisk tilstand preget av alles kamp mot alle. I sin evige søken etter overlevelse ville menneskene i et samfunn i naturtilstanden kun oppleve sult, frykt og krenkelse, påpekte han, på jakt etter andres ressurser og egen sikkerhet.
Et skille mellom rett og urett betinget ifølge Hobbes tilstedeværelse av lover og myndigheter - en regelstyrt orden.
Et hvert samfunn beveger seg fremover etter sine egne prinsipper. Et samfunns historie, tradisjon og sedvaner er unike. Ikke nødvendigvis i betydningen at de er helt ulike andres, men i betydningen at de er en konsekvens og et resultat av en gitt kontekst i et bestemt samfunn.
Rettsreglene i et samfunn reflekterer kulturen, men ikke bare kulturelle aspekter som etikk, religion og politikk spiller inn. Naturgitte forutsetninger som geografi og klima kan i mange sammenhenger være vel så viktig for å forstå et samfunns regler og sammenhengen mellom dem. Andre regler kan ha oppstått som en praktisk konsekvens av helt konkrete hendelser.
Eksempelvis ble det i forbindelse med den økende utbredelsen av brennevin i Norge innført et forbud mot flere netters likvake. Bestemmelsen ble utformet i 1607 under begrunnelse av at lange likvaker innebar «gilde, gjestebud, drukkenskap, lek og raseri som hos hedningene». Det ble også stilt krav om at de som skulle bære liket under bisettelsen, ikke var drukne, fordi «de undertiden mister dette eller lar det falle slemt».
Ulike land h
