Aske, som er konservator ved Vestfoldmuseene, forklarer at hele Larvik by var et herregårdslandskap. Kong Frederik den tredjes sønn var stattholder i Norge. Han kjøpte et stort gods i Vestfold, og det ble gjort om til et grevskap i 1671. Alle har hørt om baroniet Rosendal og deres hager, men det kom senere. Slottet i baroniet Rosendal er fra 1665, og godset ble opphøyet til lensbaroni i 1678, sju år etter at Larvik ble opphøyd til lensgrevskap.
Dette skjedde i starten av tidlig moderne tid og eneveldet i Norge. Og Residenshagen var et kjempestort anlegg.
- Opp igjennom den senere historien har det vært vanskelig for folk å forstå hvor stort det var. Det er heller ikke mange som vet hvor avansert det var. Residenshagen i Larvik var svært lite typisk for Norge og vår enkle, lille hagekultur. Det er simpelthen vanskelig for folk å forestille seg hvor flott dette anlegget har vært, sier Aske.
Forbauset
Hun forteller at da dansketiden og grevskapet var over i 1814, ble dette kjøpt av byen. Og byen fylte herregårdsbygningen med det som omtrent tilsvarer kommunale funksjoner i dag. Hagen ble liggende ga
