Når brannalarmen går, er de fleste raskt på beina. Håpet er alltid at det er falsk alarm. At det bare er ei vifte som har stoppa, eller en annen liten elektrisk feil. Hos Solveig brant det i fjøset, som var fullt av melkekyr, ungdyr og kalver. Totalt rett i underkant av 150 dyr. Brannen startet i fôrsentralen.
- Jeg var rimelig raskt på plass og oppdaget at det var minilasteren vår som hadde tatt fyr, forteller hun.
EKSTREMT HETTSolveig hadde god oversikt over hvor både brannslokkingsapparat og vannslange befant seg. Hun tømte først ett apparat og hadde god tro på at hun skulle overmanne flammene. Da neste apparat var tømt, gikk hun på med vannslangen.
- Det var så varmt at vannet fordampet, før det så mye som nådde fram til lasteren som brant, sier hun.
Naboer og foreldre var raskt på plass, og i et siste forsøk på å redde bygget, ble minilasteren prøvd trukket ut med traktor. De måtte gi opp forsøket.
- Varmen var glødende, og gnistregnet stod over verkstedet og bolighuset, sier Solveig, med alvor i stemmen.
I mens hadde flere hjelpere begynt å åpne dører og lage hull i vegger for å få ut dyr. Selv var hun klar for å gå inn i fjøset på motsatt side av der brannen startet. Heldigvis stod en nabo med klar stemme i nærheten og fikk stoppet henne.
- Jeg fikk beskjed om at det var uaktuelt, og at jeg i stedet skulle gå inn å hente jentene som fortsatt var i bolighuset. Mannen min Geir Ove var bortreist, så de var alene inne, meddeler hun.
BRUTALTInntrykkene var voldsomme både for øyne, ører og nese.
- Lukta av dyr som har brent inne er grusom, sier hun.
Mens naboer, foreldre og nødetatene fortsatte slokkings- og evakueringsarbeidet, tok hun med seg barna og gikk opp i foreldrenes hus som ligger ovenfor gården. Det er hun glad for.
- Jeg gjorde kanskje mer nytte for meg der sammen me
