Fagpressenytt

Artikkelen «Reisen mot kontinuerlig utvikling i offentlig sektor» diskuterer hvordan utvikling i offentlig sektor i Norge har utviklet seg de siste årene gjennom økt vekt på produktorientering. Tidligere har det vært vanlig å bruke store programmer og prosjekter for å håndtere digital transformasjon og endring. Dette har vært viktig for å sørge for kontroll på investeringer og håndtere større og komplekse løft på vår digitaliseringsreise. Men nå ser flere på muligheten for å gå i retning av kontinuerlig utvikling av løsninger og prosesser, i stedet for periodisk oppgradering og modernisering gjennom programmer og prosjekter. Allerede nå er produktorientering på vei til å spre seg som den viktigste tilnærmingen til utvikling i offentlig sektor. Endringene i teknologi skjer så raskt at vi ofte ikke kan vite hva vi trenger av endringer i løsninger og prosesser bare ett eller to år frem i tid. For å kunne raskere tilpasse oss endringer og økt usikkerhet har vi behov for å finne nye måter å organisere utviklingen på. Dette er en spennende reise, men den innebærer også noen utfordringer.
Norsk offentlig sektor har en historie med store programmer og prosjekter for å håndtere digital transformasjon og endring. Dette har vært viktig for å sørge for kontroll på investeringer, men ikke minst for å håndtere større og komplekse løft på vår digitaliseringsreise. For Skatteetaten har modellen medført at vi ses på som en av verdens mest effektive og digitale skatteadministrasjoner. Så sent som i 2023 ble Skatteetaten av fagmagasinet Innomag i samarbeid med Computerworld kåret til en av Norges mest innovative virksomheter.
De siste årene har vi imidlertid sett fremveksten av det vi kan kalle en stille revolusjon innen utvikling i offentlig sektor. Det kan nesten føles som om alle nå snakker om produktorganisering og bruk av produktteam. Det dette egentlig handler om, er at flere ser på muligheten for å gå i retning av kontinuerlig utvikling av løsninger og prosesser, i stedet for periodisk oppgradering og modernisering gjennom programmer og prosjekter. Allerede nå er produktorientering på vei til å spre seg som den viktigste tilnærmingen til utvikling i offentlig sektor.

Hvorfor må vi endre oss? Modellen vi har brukt til nå, med store programmer og prosjekter etterfulgt av forvaltning av løsningene, gir ikke alltid de ønskede effektene. Det finnes flere grunner til det, men det primære er den raske endringstakten vi ser i verden i dag. Teknologi utvikler seg i enorm hastighet, noe som medfører økte forventninger fra brukerne, og vi får dermed behov for mer endringsevne i vårt utviklingsarbeid. Endringene er så store at vi i dag ofte ikke kan vite hva vi trenger av endringer i løsninger og prosesser bare ett eller to år frem i tid.
For å kunne raskere tilpasse oss endringer og økt usikkerhet, har vi behov for å finne nye måter å organisere utviklingen på. Vi ser at vi klarer å prioritere bedre og finne bedre løsninger når en ser drift, forvaltning og utvikling i en sammenheng. Dette er noe av grunntanken bak produktorientering. Gjennom en slik tilnærming kan virksomheter identifisere og møte behovene til brukerne raskere, og dermed levere løsninger mer målrettet og effektivt. Dette er noe av årsaken til at flere og flere offentlige virksomheter går i retning av produktorientering, hvor målet er å oppnå mer kontinuerlig utvikling av prosesser og digitale løsninger.

Men hva er egentlig et produkt og produktorientering?
Produktorientering og de andre begrepene som eksisterer på området, kan være fremmed for mange, og siden metoden er i utvikling, benyttes de nok ulikt fra organisasjon til organisasjon. I Skatteetaten har vi definert et produkt til å være summen av ulike leveranser som til sammen leverer verdi til brukerne og Skatteetaten. I tillegg skal produktet være direkte med på å løse Skatteetatens samfunnsoppdrag. I bunn og grunn handler det om å definere et produkt, om å sette tydelige rammer for hva de som jobber med produktet har