Det er tredje gangen at kjølen på den lange slanke elvebåten subber i bunnen, på vei opp det 70-80 meter slake stryket.
Ved noen tilfeller må vi ut av båten og skyve. NJFFs fylkessekretær i Troms, oppvokst på tettstedet Storslett ved munningen av Reisaelva, kjenner imidlertid hver meter av de drøyt åtte lakseførende milene, inn til endestasjonen under Imofossen.
Med stø hånd står han med falkeblikk i akterenden og manøvrerer båten forbi lumsk storstein i de korte, men ikke spesielt harde strykene.
Med stø hånd står Karl-Petter med falkeblikk i akterenden og manøvrerer båten forbi lumsk storstein i de korte, men ikke spesielt harde strykene.
Naturperle
Vi er på vei inn mot sonene 16-20 i øvre del av elva. Ikke fordi sjansen for laksehogg er noe større der, med rådende vannstand, men fordi enhver som kommer hit må få med seg det mange mener er Nordkalottens fremst naturperle. Du trenger ikke være spesielt naturromantisk anlagt for å bli betatt av naturen her inne.
Det er bare å lene seg tilbake og nyte, når båten sluker kilometer etter kilometer innover dalen. Dette er storlaksen, lirypa, jerven og kongeørnas rike. Og Karl-Petter Johansens verden.
Transportåre
- Nærheten til elva er nok det jeg setter høyest. Jeg bruker den også som transportåre for å komme inn til rypeterreng, sju-åtte mil fra Storslett. I den delen av Reisa nasjonalpark er det stort sett bare et par bekjente og jeg som jakter. Området forutsetter at du er villig til å gå noen timer opp fra dalen, og ligge i telt eller lavvo, påpeker han.
En stillfaren kar med glimt i øyet, Johansen. Hvor mange lakser han har tatt i Reisaelva vil han helst ikke ha på trykk. Han synes heller ikke persen på 15 kilo er mye å skrive hjem om. Men en og annen historie kommer etter hvert.
Karl-Petter har vært ute en vinternatt før. Da han var i 20-årene lå han alene i Tromsfjell