Krystallklare bilder knipses to ganger i sekunder, og i løpet av millisekunder har bildene blitt analysert og deretter prosessert slik at sprøyta vet hvor den skal sprøyte og ikke.
- Sensorer som sprøyter der det er grønt og uten nyttevekster tilstede har vært kjent en stund. Det som gjør vår sensor unik er den kan brukes i vekstsesongen. Den ser forskjell på nytteplanter og ulike typer ugras og den klassifiserer artene i et elektronisk herbarium, sier Ole Kristian Kaurstad, daglig leder for Dimensions Agri Technologies (DAT), der han selv er største aksjonær gjennom selskapet Scanvacc AS.
Norsk fagkunnskapTing tar tid. Nesten femten år har det tatt å utvikle ugrassensoren fra DAT til det den er i dag.
- Hele greia starta på slutten av 90-tallet. Tidligere landbruksminister Johan C. Løken har vært drivkraft fra starten, vi kom inn som medeier i 2008. Men målet har vært det samme hele veien, forteller Kaurstad.
Sensorene han presenterer på en gård på Romerike er utviklet i samarbeid med mekatronikk-selskapet Adigo AS, Sintef og Nibio. Gjennom
