Tidsskrift for norsk psykologforening
01.02.2017
Massemorderens mentale helse står på ny helt sentralt for rettens vurderinger.
En skremmende personlighet, oppsummerer journalisten på nabobordet den psykiatriske risikovurderingen av Anders Behring Breivik. Mens begreper som mental sårbarhet, isolasjonsskader og sensorisk deprivasjon kringkastes over PA-anlegget i gymsalen i Skien fengsel, der Borgarting lagmannsrett for anledningen har rigget seg til. Diagnoser fra ICD-10 nevnes titt og ofte av rettens ulike aktører, enten det er for å forkaste mulige diagnoser eller betone at de egner seg til å beskrive barnemorderen og drapsmannen Breivik. En drapsmann som hevder at soningsforholdene både har skadet hans psykiske helse og radikalisert ham.
PSYKOLOGISKE BEVIS
I lagmannsretten er ikke de psykologiske begrepene ment å skape endring eller utløse behandlingstiltak. I stedet for å være arbeidshypoteser for klinikeren brukes de som bevisførsel for hvordan menneskerettighetene skal fortolkes og forvaltes i møtet med planlagt ondskap. For hvordan ivareta disse rettighetene samtidig som vi møter ham med
Gå til medietPSYKOLOGISKE BEVIS
I lagmannsretten er ikke de psykologiske begrepene ment å skape endring eller utløse behandlingstiltak. I stedet for å være arbeidshypoteser for klinikeren brukes de som bevisførsel for hvordan menneskerettighetene skal fortolkes og forvaltes i møtet med planlagt ondskap. For hvordan ivareta disse rettighetene samtidig som vi møter ham med


































































































