- Forskjellen mellom jenters og gutters prestasjoner i fagene engelsk, norsk og matte øker fra femte klasse i jenters favør. Forskjellene toppes i tiende klasse, for så å bli mindre i løpet av første videregående, forteller Jens B. Grøgaard, forsker ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og sosiolog ved Høgskolen i Sørøst-Norge.
Sammen med forskerkollega Clara Åse Arnesen har Grøgaard nylig publisert artikkelen Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner: Ulik modning? i Tidsskrift for ungdomsforskning. Studien tar utgangspunkt i registerdata for grunnskolekull fra 2010-2011.
Modningshypotesen
Grøgaard og Arnesen har tatt utgangpunkt i en hypotese som er lite diskutert, nemlig modningshypotesen. Den går ut på at jenters og gutters ulike prestasjoner skyldes at jenters intellektuelle modning skjer tidligere enn gutters, i takt med at jenter også kommer tidligere i puberteten.
- Ungdomsskolen kommer på et tidspunkt hvor det er store fysiske forskjeller mellom gutter og jenter. Jenter modnes tidligere enn gutter fysisk, det er derfor nærliggende å anta at de ligger i forkant også sosialt og kognitivt, sier Grøgaard.
Jens B. Grøgaard har testet ut modningshypotesen. Foto: NIFU
Studien baserer seg på resultater fra nasjonale prøver på barneskolen, og karakterer på ungdomsskolen og videregående. Forskerne har også gjort en litteraturgjennomgang av forskning på IQ og kjønnsforskjeller.
- Materialet viser at forskjellene mellom gutters og jenters prestasjoner er små i barneskolen, større i ungdomsskolen og litt mindre på første trinn i videregående. Dette støtter modningshypotesen i første omgang, sier Grøgaard.
Studien diskuterer i liten grad sosiale faktorer, understreker Grøgaard. Den ser på elevenes kjønn, alder og karakterer fra femte klasse til første år på videregående.
- Vi vet fra før at det er kjønnsforskjeller i skolep
