Forvandling.
I det jeg tok på meg en presteskjorte skjedde en forvandling. Ydmykheten slo meg til bakken. Nå var det jeg som bar et forvaltningsansvar for historien, dogmatikken, kirkehuset og nestens behov. Hvordan kunne jeg være noe slikt verdig? Da hvisket en stemme i mitt øre at du som menneske er verdig, fordi Jesus Kristus viste alle mennesker veien. Hvordan vi er redde, tviler, gjør feil, synder, roter det til, gråter og fortviler - men fortsatt er Guds elskede barn. At vi får tilgivelsen gjennom å bare tro på Ham. Så enkelt og allikevel så utrolig vanskelig å begripe. I det jeg kneppet skjorta og tredde i den hvite snippen ga jeg Gud et høytidelig løfte om å aldri ta lett på den oppgaven, og at jeg legger hele mitt hjerte og min kropp i Hans hender. - Må du