Av MAY TOVE FURUSETH, ANNE KATRINE KVISSEL, VIVIAN BERG, ELI KJØBLI, VIVI VOLDEN, ANN IREN SOLLI, BEATHE KILAND GRANERUD, ANETTE CHRISTENSEN LIE-JENSEN, IRENE NYGÅRD, BENTE ALM, ELISABETH ERSVÆR og GRY SJØHOLT
May Tove Furuseth, bioingeniør og universitetslektor, OsloMet-storbyuniversitetet
Anne Katrine Kvissel, bioingeniør og førsteamanuensis, Universitetet i Agder
Vivian Berg, bioingeniør, førsteamanuensis og studieprogramleder, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Eli Kjøbli, bioingeniør og førstelektor, NTNU Trondheim
Vivi Volden, bioingeniør og universitetslektor, OsloMet-storbyuniversitetet
Ann Iren Solli, bioingeniør og førsteamanuensis, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
Beathe Kiland Granerud, bioingeniør og høgskolelektor, Høgskolen i Østfold
Anette Christensen Lie-Jensen, bioingeniør, førsteamanuensis og undervisningsleder, Høgskolen i Østfold
Irene Nygård, bioingeniør og høgskolelektor, Høgskulen på Vestlandet
Bente Alm, bioingeniør, universitetslektor og studieprogramleder, NTNU Ålesund
Elisabeth Ersvær, molekylærbiolog, førsteamanuensis og studieprogramansvarlig, Høgskolen i Innlandet
Gry Sjøholt, molekylærbiolog og førsteamanuensis, Høgskulen på Vestlandet
Siden 2005 har omfang og innhold i bioingeniørutdanningen vært definert av en nasjonal rammeplan for å sikre likeverdig sluttkompetanse for alle kandidater. Fra 2019 ble en ny forskrift om nasjonale retningslinjer fastsatt. Både tidligere rammeplan og nye retningslinjer har regulert læringsutbyttene og omfang av praksis i utdanningen. I denne studien kartlegges omfang og organisering av praksisstudiene ved de ulike studieprogrammene, dette for å undersøke forskjeller og likheter og tilrettelegge for at studiestedene kan lære av hverandre.
Det er innhentet data fra hvert studieprogram for omfang og organisering av veiledet intern praksis, ekstern praksis samt bacheloroppgaven. Dette ble kartlagt for alle studiestedene før og etter innføring av nye retningslinjer.
Resultatene viser ulikheter i omfang og organisering av praksisstudiene og bacheloroppgaven mellom studieprogrammene i Norge, og da særlig i organisering av intern praksis. De nye retningslinjene åpner samtidig opp for en videre fortolkning av praksisbegrepet og av krav til omfang og organisering av praksis. For å sikre likeverdig sluttkompetanse for ferdigutdannede, uavhengig av studiested, er det behov for i større grad å enes om hva som gir tilstrekkelig omfang og god kvalitet i praksis i bioingeniørutdanningen. Denne deskriptive studien viser behov for videre forskningssamarbeid mellom studiestedene, for å utvikle en bioingeniørutdanning av best mulig kvalitet for fremtiden.
Nøkkelord: Praksisstudier, intern praksis, ekstern praksis, ferdighetstrening, bioingeniørutdanning.
Scope and organization of clinical practice in the Norwegian b
