Fagpressenytt

I fjøset hos sauebonde Frode Rudland begynner det å nærme seg vårens vakreste, men også mest hektiske, eventyr.
- Jeg lurer litt på om hun der må være scanna feil, sier Rudland, og peker på ei søye som minner aller mest om ei låvedør.
- Hun skal visstnok bare ha tre, men det ser ut som det er minst fem der inne, flirer han.
Den lammetunge dama kan ikke gjøre annet enn å smøre seg med tålmodighet, for det er enda et par uker til før startskuddet skal gå. Etter planen i hvert fall.

MENT FOR VEILEDNING
I dag er det noe helt annet som står på agendaen. Norsk Landbruk er på besøk hos Rudland for å overvære at han skal gjennomføre sitt første veterinærbesøk, i forbindelse med dyrevelferdsprogrammet (DVP). Det er den lokale veterinæren Lars Petter O. Løken som er på plass denne dagen, for å gå gjennom fjøset og besetninga, og veilede Rudland.
- Jeg ønsker å poengtere at DVP-gjennomgang ikke er et tilsyn, og at jeg ikke har noen tilsynsmyndighet, slik som Mattilsynet har, sier Løken.
- Hensikten er å veilede den enkelte bonde og dokumentere arbeidet næringa gjør med velferdsutvikling, forteller han.
Han opplever at velferdsprogrammet for sau er en del enklere og mindre detaljert, enn det er på for eksempel gris og fjørfe, men mener likevel at det er godt nok.
- Det jeg opplever som den største fordelen med DVP, er at det gir oss tilgang i besetninger som kanskje ikke har veterinærer innom så ofte, og det åpner for at vi kan hjelpe bonden med å finne løsninger som både kan løfte velferden og øke produktiviteten, sier Løken.
Han stiller seg imidlertid litt undrende til at besetninger med mindre enn 30 vinterfôra sauer, ikke er med i programmet i første omgang.
- Jeg tror det er viktig at også de som driver smått, kommer med, for det er nok en del av dem som ikke så ofte har besøk inne i fjøset. Derfor skulle jeg gjerne ha sett at alle besetninger var inkludert med en gang, sier han.