Magma
12.03.2019
SKATTEFUNN-ORDNINGEN BLE etablert i 2002 med den hensikt å gi økt verdiskaping og bedre konkurransekraft i næringslivet ved å stimulere til mer satsing på forskning og utvikling.
Ordningen administreres av Norges forskningsråd i samarbeid med Skatteetaten. Bedrifter som anses som små eller mellomstore (SME), kan få fradrag i betalbar skatt på inntil 20 prosent av prosjektkostnadene, mens bedrifter som anses som store, kan få fradrag på inntil 18 prosent.
Tall og resultater blir årlig gjort tilgjengelig av Norges forskningsråd, og for inntektsåret 2017 eksisterte det 7 628 aktive prosjekter, en økning på ti prosent sammenlignet med året før. Budsjetterte prosjektkostnader utgjorde totalt cirka 31,0 milliarder kroner i 2017, mens budsjettert skattefradrag utgjorde cirka 5,6 milliarder kroner. Isolert sett medfører da ordningen et provenytap for staten tilsvarende dette beløpet. Ordningen gjelder for alle bedrifter og næringer, og bedriftene kan selv velge tema så lenge det er relatert til forskning og utvikling. Aktiviteter knyttet til drift og produksjon støttes ikke.
Siden SkatteFUNN-ordningen er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling, må den evalueres med jevne mellomrom. Dette fremkommer av EUs statsstøtteregelverk, og etter en offentlig anbudskonkurranse fikk Samfunnsøkonomisk analyse AS i juni 2016 i oppdrag fra Finansdepartementet å utføre evalueringen. Denne ble ferdigstilt i juli 2018, og hovedfunnene samt noen av anbefalingene som blir gjort, vil her bli gjennomgått og kommentert.
PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDFUNN FRA EVALUERINGEN
SkatteFUNN-evalueringen har tatt for seg følgende problemstillinger:
1. om det overordnede målet for ordningen er veldefinert 2. om ordningen er designet for å oppnå disse målene 3. om ordningen har en begrenset effekt på konkurransevridning og handel
VELDEFINERTE MÅL
SkatteFUNN ble i utgangspunk
Gå til medietTall og resultater blir årlig gjort tilgjengelig av Norges forskningsråd, og for inntektsåret 2017 eksisterte det 7 628 aktive prosjekter, en økning på ti prosent sammenlignet med året før. Budsjetterte prosjektkostnader utgjorde totalt cirka 31,0 milliarder kroner i 2017, mens budsjettert skattefradrag utgjorde cirka 5,6 milliarder kroner. Isolert sett medfører da ordningen et provenytap for staten tilsvarende dette beløpet. Ordningen gjelder for alle bedrifter og næringer, og bedriftene kan selv velge tema så lenge det er relatert til forskning og utvikling. Aktiviteter knyttet til drift og produksjon støttes ikke.
Siden SkatteFUNN-ordningen er meldt inn til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) etter gruppeunntaket for støtte til forskning og utvikling, må den evalueres med jevne mellomrom. Dette fremkommer av EUs statsstøtteregelverk, og etter en offentlig anbudskonkurranse fikk Samfunnsøkonomisk analyse AS i juni 2016 i oppdrag fra Finansdepartementet å utføre evalueringen. Denne ble ferdigstilt i juli 2018, og hovedfunnene samt noen av anbefalingene som blir gjort, vil her bli gjennomgått og kommentert.
PROBLEMSTILLINGER OG HOVEDFUNN FRA EVALUERINGEN
SkatteFUNN-evalueringen har tatt for seg følgende problemstillinger:
1. om det overordnede målet for ordningen er veldefinert 2. om ordningen er designet for å oppnå disse målene 3. om ordningen har en begrenset effekt på konkurransevridning og handel
VELDEFINERTE MÅL
SkatteFUNN ble i utgangspunk
