Nettverk
02.11.2021
Kraftlagssjef Per-Erik Ramstad i Alta vil helst jobbe med det grønne skiftet og ikke byråkrati.
Direktør Per-Erik Ramstad i Alta Kraftlag har måttet ta noen grep som han verken forstår, setter pris på eller ønsker velkommen i det mellomstore kraftselskapet med 65 ansatte.
For å være i henhold til regelverket som trådte i kraft 1. januar i år, har han måttet skape et såkalt funksjonelt skille, en slags brannsikker skillemur mellom nettselskapet og øvrige selskaper i mini-konsernet Alta Kraftlag. I praksis ved å gjøre om det som tidligere var intern fiberavdeling, entreprenøravdeling, produksjonsavdeling og nettavdeling, til å bli datterselskaper i et konsern.
For å følge regelen har han måttet ansette en helt egen sjef, få på plass et helt eget styre og ellers stort sett lukke øynene for hva som foregår hos datterselskapet Alta Kraftlag Nett AS. Ingen fra ledelsen i morselskapet eller dets datterselskaper kan være involvert i driften.
Nettselskap og konsernet for øvrig må også få helt ulike navn og profilering. Det har han ikke gjort ennå. Fristen for dette er 1. januar 2022.
MYE HODEBRY. I tillegg til at Ramstad finner reglene tullete for et selskap av Alta Kraftlags størrelse, skaper det hodebry. En ting er at stordriftsfordeler og synergieffekter, som han påpeker vanligvis ellers er honnørord når man snakker om bedriftsøkonomi, forsvinner.
En annen ting er at nettselskapet har måttet få en helt ny sjef og et helt nytt, separat styre. Samtidig som det er begrenset med arbeidstakere og styremedlemmer med nisjekompetansen som trengs til samfunnskritisk nettselskapsdrift i Alta-regionen. I motsetning til storbyene, hvor storkonsernene holder til, der det både er flere å velge blant til ledelsen, og større nettverk utenfor konsernet.
- Vi har nå tre andre datterselskap, og da er det
Les opprinnelig artikkelFor å være i henhold til regelverket som trådte i kraft 1. januar i år, har han måttet skape et såkalt funksjonelt skille, en slags brannsikker skillemur mellom nettselskapet og øvrige selskaper i mini-konsernet Alta Kraftlag. I praksis ved å gjøre om det som tidligere var intern fiberavdeling, entreprenøravdeling, produksjonsavdeling og nettavdeling, til å bli datterselskaper i et konsern.
For å følge regelen har han måttet ansette en helt egen sjef, få på plass et helt eget styre og ellers stort sett lukke øynene for hva som foregår hos datterselskapet Alta Kraftlag Nett AS. Ingen fra ledelsen i morselskapet eller dets datterselskaper kan være involvert i driften.
Nettselskap og konsernet for øvrig må også få helt ulike navn og profilering. Det har han ikke gjort ennå. Fristen for dette er 1. januar 2022.
MYE HODEBRY. I tillegg til at Ramstad finner reglene tullete for et selskap av Alta Kraftlags størrelse, skaper det hodebry. En ting er at stordriftsfordeler og synergieffekter, som han påpeker vanligvis ellers er honnørord når man snakker om bedriftsøkonomi, forsvinner.
En annen ting er at nettselskapet har måttet få en helt ny sjef og et helt nytt, separat styre. Samtidig som det er begrenset med arbeidstakere og styremedlemmer med nisjekompetansen som trengs til samfunnskritisk nettselskapsdrift i Alta-regionen. I motsetning til storbyene, hvor storkonsernene holder til, der det både er flere å velge blant til ledelsen, og større nettverk utenfor konsernet.
- Vi har nå tre andre datterselskap, og da er det
