Fagpressenytt

Store kjøpesentre bygges langt utenfor tradisjonelle stedssentrum. Sentrumsskoler flyttes ut i periferien. Økende bilkjøring og forflytning av lokalsamfunnenes tyngdepunkt blir som oftest resultat. Mange norske kommuner opplever en utvikling stikk i strid med deres egentlige intensjoner og planer. Problemet er ikke mangel på planlegging, sies det, men at planleggingen ikke blir fulgt. Norske kommuner formelig skriker etter flere fagfolk med økt innflytelse innen planfeltet.

Samfunnsplanlegging er et bredt anlagt felt, som strekker seg fra naturvitenskap til sosiologi. Utdanningen av norske planleggere skjer dermed spredt utover høgskoler og universiteter over hele landet, men det mangler både store ressurser og bevilgninger for å utdanne i nærheten av nok fagfolk. I strategi dokumentet, laget av en komite nedsatt på initiativ fra Kommunenes Sentralforbund (KS) og Forum for utdanning i samfunnsplanlegging (FUS) i samarbeid med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kunnskapsdepartementet (KD), pekes det på at man må fordoble dagens antall studenter, til 400 planleggere i året, for å møte behovet.

Lite gjort

Allerede i 2011 skrev Aftenposten om en rapport fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) som advarte mot at dårlig rekruttering til planleggerutdanningen på sikt ville få store konsekvenser for rekruttering av fagfolk til kommunene. Å få flere arkitekter ut i kommunene har vært et satsningsområde for Norske arkitekters landsforbund (NAL) siden 2012. Fem år senere kom stortingsvedtaket som anmodet Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å øke utdanningskapasiteten innen planfeltet. Likevel er lite gjort.

- I Norge har vi satt