Første steg
27.05.2022
Barn med utagerende atferd får mest kjeft i barnehagen, og barna endrer væremåte avhengig av hvilke voksne de møter.
I denne artikkelen ønsker vi å belyse personalet i barnehagen sin betydningen for barns atferd. Teoretisk støtter vi oss til Drugli (2018), Kinge (2015) og Sollesnes (2018), som alle trekker frem at relasjonskvalitet og kompetanse blant personalet viser seg å ligge tett opptil utagerende atferdsmønster hos barn. Vi finner det interessant at nyere forskning viser at barn med utagerende atferd får mest kjeft i barnehagen. Dette blir drøftet i Børnich (2019) sin ar ikkel. Hun trekker frem en tendens der barna som er i risiko og blir oppfattet som vanskelige, blir møtt med systematisk bruk av kjeft som metode for sanksjoner på negativ atferd og grensesetting. Dette viser seg som mønster i hvordan barnet blir møtt, der relasjonen mellom personalet og barn er preget av å være fastlåst med lite anerkjennende og positivt samspill.
PERSONALETS HOLDNINGER AVGJØR
Bakgrunn for artikkelen er forfatternes interesse for personalets rolle som utviklingsstøtte og personalets mulighet til å være forebyggende aktører i møte med barn. Bacheloroppgaven til Linn Stensland (2021) belyser temaet gjennom problemstillingen «Hvordan arbeide forebyggende med utagerende atferd hos barn i alderen tre til seks år?». Tre pedagoger fra to barnehager ble intervjuet. Hovedfunn peker på at holdninger personalet har til barn som viser utagerende atferd, er varierte, og at barns atferd endres i samspill med ulike voksne.
DE UTAGERENDE BARNA
Utagerende barn kan være de som uroer, tester grenser, ødelegger, forstyrrer og utfordrer voksne i sin væremåte (Kinge, 2015). Sollesnes (2018) peker på at utagerende atferd sier noe om hvordan atferden arter seg, og at vanskene både kan ha ulik karakter og ulike årsaker. En utfordring er at atferden skaper vansker for barnet selv og dets omgivelser. Også Kinge (2015) trekker frem at «Barn er derfor ikke utfordrende; det ville i tilfelle være en karakteristikk, en definisjon som stempler og stigmatiserer barnet. Men barn utfordrer oss, det vil si meg og deg, og beskriver noe av det som skjer i rommet, i kommunikasjonen mellom oss og barnet. Klarer vi
Gå til medietPERSONALETS HOLDNINGER AVGJØR
Bakgrunn for artikkelen er forfatternes interesse for personalets rolle som utviklingsstøtte og personalets mulighet til å være forebyggende aktører i møte med barn. Bacheloroppgaven til Linn Stensland (2021) belyser temaet gjennom problemstillingen «Hvordan arbeide forebyggende med utagerende atferd hos barn i alderen tre til seks år?». Tre pedagoger fra to barnehager ble intervjuet. Hovedfunn peker på at holdninger personalet har til barn som viser utagerende atferd, er varierte, og at barns atferd endres i samspill med ulike voksne.
DE UTAGERENDE BARNA
Utagerende barn kan være de som uroer, tester grenser, ødelegger, forstyrrer og utfordrer voksne i sin væremåte (Kinge, 2015). Sollesnes (2018) peker på at utagerende atferd sier noe om hvordan atferden arter seg, og at vanskene både kan ha ulik karakter og ulike årsaker. En utfordring er at atferden skaper vansker for barnet selv og dets omgivelser. Også Kinge (2015) trekker frem at «Barn er derfor ikke utfordrende; det ville i tilfelle være en karakteristikk, en definisjon som stempler og stigmatiserer barnet. Men barn utfordrer oss, det vil si meg og deg, og beskriver noe av det som skjer i rommet, i kommunikasjonen mellom oss og barnet. Klarer vi
