Arkitektnytt
21.01.2022
Distrikts-Norge mangler arkitekter. Kan flere lokale praksiser være løsningen?
Når arkitektur er på dagsordenen, og Arkitekturopprøret får sette premissene for den offentlige samtalen om faget, er det gjerne byene det dreier seg om. Det er særlig i en urban kontekst at den angivelig deprimerende modernismen får sine grelleste uttrykk, skal vi tro opprørerne. Lenge har byutvikling vært det dominerende perspektivet på stedsutvikling her i landet.
Men de siste årene har bygda fått vind i seilene. Senterpartiet, bunadsgerilja og mangeartede krav om desentralisering har vært på frammarsj, og da Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag overleverte sine råd til kommunal- og distriktsministeren før jul, ble det tatt til orde for en bedre arkitektur og bokvalitet i hele landet. Men hvordan finner man de beste løsningene i hver enkelt bygd, på hvert enkelt tettsted?
ARKITEKTSTANDENS FORMIDLINGSPROBLEM
Mange steder i Distrikts-Norge sliter man med at arkitektfaglig kompetanse er fraværende. Dette preger både arkitekturen og stedsutviklingen, mener Margrete Bjone Engelien, som driver kontoret Inn i landet i Vald
Gå til medietMen de siste årene har bygda fått vind i seilene. Senterpartiet, bunadsgerilja og mangeartede krav om desentralisering har vært på frammarsj, og da Innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag overleverte sine råd til kommunal- og distriktsministeren før jul, ble det tatt til orde for en bedre arkitektur og bokvalitet i hele landet. Men hvordan finner man de beste løsningene i hver enkelt bygd, på hvert enkelt tettsted?
ARKITEKTSTANDENS FORMIDLINGSPROBLEM
Mange steder i Distrikts-Norge sliter man med at arkitektfaglig kompetanse er fraværende. Dette preger både arkitekturen og stedsutviklingen, mener Margrete Bjone Engelien, som driver kontoret Inn i landet i Vald


































































































