Tidsskrift for norsk psykologforening
05.09.2018
Boka kan leses med nytte også av fagpersoner som ikke deler dens psykodynamiske perspektiv. Men essenstankegangen er problematisk.
Psychodynamic Diagnostic Manual, PDM-2, som ble utgitt i fjor sommer, bygger på psykodynamisk tenkning, og er rettet mot kasusformulering og behandlingsplanlegging. Forfatterne avgrenser PDM-2 mot de deskriptive systemene Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) og International Classification of Diseases (ICD) med slagordet «å være en taksonomi av mennesker, og ikke av forstyrrelser eller sykdommer» (side 2). I manualen utfylles følgelig redegjørelse for symptommønstre og symptomforstyrrelser (S-aksen) med beskrivelse og kategorisering av personlighetssyndromer (P-aksen) og mental fungerings profil (M-aksen).
STYRKER
Det er lenge siden jeg forlot det psykodynamiske perspektivet, og det var derfor spennende å lese en oppdatert utlegning. Annonseringen av symptom-aksen var forlokkende: «a systematic description of ... the individual's personal, subjective experience of his/her symptoms and the related experience of the treating clinician» (side 2). Manualen gir en mer omfattende beskrivelse av symptomforstyrrelser enn DSM. Interessant er også den gjenkjennelige beskrivelsen av klinikeres typiske motreaksjoner til pasienter med de ulike forstyrrelsene. Etter annonseringen ventet jeg også en beskrivelse av pasienters typiske reaksjoner på å ha bestemte symptomer og forstyrrelser, men en slik kom ikke.
I P-aksen presenteres en inndeling av personlighetssyndromer som har interessante forskjeller fra DSM, eksempelvis forstås generalisert angstlidelse også som en engstelig personlighetsstil. Jeg liker også at de ulike syndromene bestemmes ved deres sentrale spenning/ opptatthet - for den depressive personlighet dreier det seg om selv-kritikk og selv-straff eller tap, for den narsissistiske personlighet dreier det seg om vekselvis oppblåsing og tap av selvfølelse. Ulikt det psykodynamiske synet forstår jeg imidlertid disse temaene som resultat av et kausalt samspill mellom personens tanker, følelser og handlinger i visse situasjoner heller enn som en essensiell (se nedenunder) årsak til dem (Cramer mfl., 2012). Mest verdifullt finner jeg at P-, S- og M-aksen gjennomgås for barn, ungdom og eldre i tillegg til for voksne. En depressiv tilstand har gjerne svært ulike utløsere og konsekvenser hos eksempelvi
Gå til medietSTYRKER
Det er lenge siden jeg forlot det psykodynamiske perspektivet, og det var derfor spennende å lese en oppdatert utlegning. Annonseringen av symptom-aksen var forlokkende: «a systematic description of ... the individual's personal, subjective experience of his/her symptoms and the related experience of the treating clinician» (side 2). Manualen gir en mer omfattende beskrivelse av symptomforstyrrelser enn DSM. Interessant er også den gjenkjennelige beskrivelsen av klinikeres typiske motreaksjoner til pasienter med de ulike forstyrrelsene. Etter annonseringen ventet jeg også en beskrivelse av pasienters typiske reaksjoner på å ha bestemte symptomer og forstyrrelser, men en slik kom ikke.
I P-aksen presenteres en inndeling av personlighetssyndromer som har interessante forskjeller fra DSM, eksempelvis forstås generalisert angstlidelse også som en engstelig personlighetsstil. Jeg liker også at de ulike syndromene bestemmes ved deres sentrale spenning/ opptatthet - for den depressive personlighet dreier det seg om selv-kritikk og selv-straff eller tap, for den narsissistiske personlighet dreier det seg om vekselvis oppblåsing og tap av selvfølelse. Ulikt det psykodynamiske synet forstår jeg imidlertid disse temaene som resultat av et kausalt samspill mellom personens tanker, følelser og handlinger i visse situasjoner heller enn som en essensiell (se nedenunder) årsak til dem (Cramer mfl., 2012). Mest verdifullt finner jeg at P-, S- og M-aksen gjennomgås for barn, ungdom og eldre i tillegg til for voksne. En depressiv tilstand har gjerne svært ulike utløsere og konsekvenser hos eksempelvi
