- Den nordiske paviljongen er trolig Veneziabiennalens vakreste bygg og Fehns sterkeste verk, tør jeg hevde. Det er elsket verden over, men det er likevel påfallende at byggets tilblivelses- og resepsjonshistorie aldri er blitt dokumentert, sier Mari Lending, professor i arkitekturhistorie ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).
Realiteter bak mytene
Lending står, sammen med AHO-kollega Erik Langdalen, bak Sverre Fehn, Nordic Pavilion, Venice. Voices from the Archives (Pax / Lars Müller). Med god hjelp fra masterstudenter har de saumfart offentlige og private arkiver i Norden og Italia og sporet opp kjente og ukjente aktører i fortellingen om hvorfor og hvordan paviljongen ble planlagt, tegnet, bygget og brukt.
Resultatet har blitt et nærmere 300 siders verk med kildene i sentrum. Vi møter gartnere, rørleggere, advokater, kuratorer og ambassadører. Ja, til og med Einar Gerhardsen og kong Gustav IV Adolf dukker frem fra kildene. Førstnevnte er mest likegyldig, sistnevnte en entusiastisk pådriver for planene om nordisk samling i Venezia.
Gjennom brev, bilder og dokumenter viser, ifølge forfatterne, fullstendig ukjente arkivfunn alt fra byggets rolle i Nordens geopolitiske kaldkrigsstrategi til detaljer rundt betongaggregatene og støpingen, inspirert av en venetiansk baker, brukt for å perfeksjonere de meterhøye tynne dragerne i paviljongtaket.
- Ved å snu alle tenkelige og utenkelige steiner har vi funnet byggets konkrete tilblivelse, bak muntlig overleverte myter og legender.
