Fagpressenytt

... Artikkelen avsluttes med råd og anbefalinger om hvordan pasienter med Parkinsons sykdom bør følges opp for å ivareta best mulig syn. Parkinsons sykdom er et motorisk syndrom med skjelving under hvile (hviletremor), muskelstivhet (rigiditet), problemer med å starte kroppsbevegelser (akinesi) og endret kroppsholdning (posturale endringer). Pasientene kan imidlertid ha en rekke andre manifestasjoner i tillegg til disse fire kjente kardinaltegnene på sykdommen. Pasientene får ofte et uttrykksløst, maskelignende ansikt og lav monoton stemme, og akinesien fører ofte til problemer med finmotorikk.1 Mange vil typisk få problemer med håndskrift, kneppe små knapper, knyte slips, pusse tenner, knyte skolisser osv.
Ved Parkinsons sykdom blir det en mangel på nervesignalstoffet dopamin i hjernen.2 Det skyldes at nerveceller i et bestemt område i basalgangliene sentralt i hjernen, substantia nigra, dør eller svekkes.3 Det er ukjent hvorfor dette skjer. Hjernecellene i substantia nigra har utløpere til et annet senter i hjernen, som kalles corpus striatum. Corpus striatum er ansvarlig for at bevegelsene våre blir myke, avstemte og kontrollerte. Ved for lite dopamin vil signaloverføringen til corpus striatum bli forstyrret. Det er dette som forårsaker de motoriske problemene ved Parkinson. Både Parkinsons sykdom og de andre sykdommene som gir parkinsonisme er såkalte nevrodegenerative sykdommer.4

I tillegg til at dopamin spiller en viktig rolle for overføring av signaler til bevegelsesapparatet og kontrollert kroppsmotorikk, så er det også direkte eller indirekte involvert på flere nivåer i synsprosessen. Stoffet fungerer som en transmittersubstans i retina, og finnes normalt i retinas amakrinceller langs grenseovergangen til det indre kjernelaget.5 Dopamin spiller også en rolle i organiseringen av ganglion- og bipolarcellenes reseptive felt, i tillegg til å være involvert i koblingen mellom horisontal- og amakrincellene. Tilstedeværelse av dopamin i netthinnen er blant annet viktig for å gi oss godt syn over et stort spenn av lysnivåer, fra skotopisk syn i dunkel belysning, til fotopisk syn i fullt dagslys.6 Substantia nigra sender også viktige forbindelser til colliculus superior som blant annet bidrar med kontroll av hode- og øyebevegelser.3

Parkinsons sykdom kan således også påvirke synsfunksjonen. Slike synsforstyrrelser blir imidlertid ofte oversett siden de ikke er åpenbare hverken for pasienten selv, eller for helsepersonell som møter Parkinson-pasienter. Det at synsproblemer ved Parkinsons sykdom også i stor grad er sammenfallende med synsproblemer knyttet til generell aldring, kan gjøre det vanskelig å skille mellom normale aldersrelaterte endringer og Parkinson-relatert synsproblematikk. Regelmessig oppfølging av synsfunksjonen hos denne pasientgruppen er imidlertid viktig for å sikre optimal utnyttelse av synet. Dette blant annet for å forebygge fall og sikre bedre funksjon og livskvalitet.

MATERIALE OG METODE
Artiklene som ble benyttet for denne oversikten over synsproblematikk ved Parkinsons sykdom ble funnet gjennom litteratursøk hovedsakelig i PubMed. Søkene ble gjennomført i perioden august til desember 2020. De viktigste søkeordene som ble benyttet var «Parkinson's disease» og «vision». Det ble også søkt åpent på internett etter seriøse nettsider med relevant
* Magne Helland (f. 1955) ble diagnostisert med Parkinsons sykdom i november 2016.
Ingen oppgitte interessekonflikter.

tematikk. Artikler med åpenbar kobling til syn i artikkeloverskriften ble valgt, og artikler og nettsider på engelsk ble vektlagt. Denne artikkelen er basert på et skjønnsmessig utvalg av disse. Øvrige deler av artikkelen er basert på forfatterens erfaring som Parkinson-pasient*, samtaler med pasienter og pårørende, og generell klinisk optikererfaring.

EPIDEMIOLOGI
Prevalensen av Parkinsons sykdom på verdensbasis er mellom 100 og 150 pasienter per 100.000 innbyggere. I Norge antas det å være ca. 6-8000 pasienter med Parkinsons sykdom. Sykdommen rammer begge kjønn omtrent likt, og forekomsten øker med stigende alder. De fleste pasienter får sin Parkinsondiagnose i en alder mellom 50 og 70 år.1 Sykdomsutviklingen og symptomene varierer fra person til person. Hvorfor enkelte rammes av Parkinsons sykdom er fortsatt ukjent. Årsaken er sannsynligvis en kombinasjon av mange faktorer, uheldige miljøpåvirkninger og ren uflaks. Et lite mindretall har sjeldne, arvelige former for Parkinsons sykdom, der årsaken er en genfeil i et enkelt gen.7 Sykdommen er oppkalt etter den britiske legen James Parkinson, som først beskrev tilstanden som «the shaking palzy» i 1817.8

OVERSIKTSARTIKLER OG TVERRSNITTSSTUDIER
Flere oversiktsartikler publisert de siste ti årene dokumenterer spesifikke synsproblemer hos pasienter med Parkinsons sykdom.f.eks. 5,6,9-14 Videre blir en hyppigere forekomst av synsproblemer hos Parkinson-pasienter i forhold til friske personer i samme alder dokumentert gjennom en rekke tverrsnittsstudier.f.eks.15-21

I et nylig observerende-, tverrsnitts-, multisenter-studie ble 848 pasienter med Parkinsons sykdom sammenlignet med en kontrollgruppe på 250 friske personer.22 Synsrelaterte symptomer ble kartlagt ved hjelp av et standardisert spørreskjema.17 Spørsmålene tok høyde for mulige symptomer knyttet til: (1) øyets overflate, (2) symptomer med intraokulært opphav, (3) øyebevegelsesrelaterte symptomer og (4) symptomer relatert til synsnerven. Forskergruppen konkluderte med at Parkinson-pasienter har en høyere forekomst av synsrelaterte symptomer, basert på opphav i de fire undersøkte øyestrukturene. 82 % av Parkinson-pasientene hadde en eller flere synsrelaterte symptomer. Tilsvarende tall for kontrollgruppen var 48 %.
I en oversiktsartikkel fra 2020 diskuteres mulige endringer i synssystemet hos pasienter med Parkinsons sykdom.14 Følgende ble inkludert: synsskarphet, fargesyn, øyebevegelser, pupillereaksjon, og undersøkelse av visual evoked potential (VEP) og elektroretinogram (ERG). I en annen oversiktsartikkel valgte de å gruppere okulære- og synsendringer hos Parkinson-pasiente