I dag bruker 20 prosent av fruktbare kvinner i Norge p-pillen. Det er en selvfølge at kvinner har rett på informasjon om og tilgang til riktig prevensjon. Men slik har det ikke alltid vært.
- Jeg ble ferdig utdannet lege det året p-pillen kom - i 1967. Jeg husker det veldig godt, det var fullstendig revolusjonerende!
Det sier Britt Ingjerd Nesheim, som er professor emeritus og tidligere avdelingsoverlege ved Kvinneklinikken ved Ullevål sykehus og Universitetet i Oslo
- Det at vi fikk et prevensjonsmiddel som er helt sikkert, gjorde at man ikke måtte få barn hvis man ikke ville. Det at man på en sikker måte kan styre egen seksualitet og barnefødsler - det var helt nytt.
Hun forteller at det nye prevensjonsmiddelet først ble møtt med skepsis.
- Legemiddelmyndighetene, og da særlig helsedirektør Karl Evang, var betenkte med å slippe en pille som var så lite utforsket løs på befolkningen. Og han hadde rett i det, det var gjort uhyggelig lite forskning på den.
- Mye av æren for p-pillen må gå til Margaret Sanger.
Da pillen ble lansert visste man lite om bivirkninger og hvilken effekt pillen kunne ha for kvinnenes helse på sikt.
- Den ville aldri blitt lansert med dagens system!
Det tok sju år fra p-pillen ble lansert som prevensjonsmiddel for kvinner i USA, til norske kvinner kunne be legen sin om de nye pillene. Norge var forsiktige, og ventet lengre enn både Tyskland og de andre skandinaviske landene. I 1963 kom riktignok pillen til landet, men ikke som prevensjon.
- Jeg har ikke klart å finne ut hva som sto i Felleskatalogen da, men den ble registrert til regulering av menstruasjon. Likevel var det nok flere som fikk den som prevensjon, under bordet, sier Nesheim.
Amerikanske opphavskvinner og -menn
Hadde P-pillen blitt til uten pådriv fra kvinnebevegelsen? Nesheim tror ikke det.
- Mye av æren for p-pillen må gå til Margaret Sanger, og til finansøren: Katharine McCormick.
Margaret Sanger var kvinnesakskvinne og sykepleier. Her er hun fotografert under rettssakenmot prevensjonsklinikken Brownsville clinic i New York i 1917.Foto: Wikimedia Commons
Margaret Sanger var ett av elleve barn i en fattig, irsk-amerikansk katolsk familie i Corning, New York. Hun ble kjent som kvinnesaksaktivist og forkjemper for prevensjon, og grunnla organisasjonen Planned Parenthood. Nesheim tror bakgrunnen hennes hadde mye å si for engasjementet.
- Hun så hvordan moren var totalt utslitt av barnefødsler, og til slutt tok sin død av slitet.
Sanger var smart, og fikk et stipend for å studere til sykepleier. Hun drev etter hvert ulovlig prevensjonsopplysning på sine egne prevensjonsklinikker, og måtte sone en fengselsdom på 30 dager.
- Hun var glødende opptatt av familieplanlegging, sier Nesheim.
Da Sanger fikk høre at det fantes et progesteron som hemmet eggløsningen hos dyr, ble hun opptatt av å få laget noe tilsvarende for mennesker.
- Sanger kontaktet den kjente biologen Gregory Pincus.
Pincus var, sammen med legen John Rock, opptatt av reproduksjon og fertilitet. Rock var riktignok katolsk, og i USA var det mye motstand mot prevensjon på den tiden, særlig i
