Med ny enebolig og en spektakulær utsikt over skipsleia kunne Odd Laukvik ha nytt rolige dager som pensjonist. Men det er alltid noe å gjøre for en pensjonert gårdbruker. Norsk Landbruk ble med kårkallen «på vakt».
- Du vet kanskje ikke hva en unggrismåler er?
Odd sitter godt til rette i sofaen og forteller om tida før han ble melkebonde på Ottersøy i Nærøy. Først jobbet han som røkter på en landbruksskole i Kongsvinger, deretter som unggrismåler i det som den gang het Norsk Svineavlslag.
Nå, i en alder av 69, er det kjekt å mimre tilbake på ei helt anna tid. Ei tid da jobben hans var å måle gris i norske svinebesetninger ved hjelp av ultralyd, og lete etter høy tilvekst og lite spekk, for å plukke ut dyr man skulle avle videre på.
- Jeg reiste rundt på gårder og målte griser. Jeg kjørte rundt i Hedmark, Akershus, Sør-Trøndelag og Nordland. Jeg hadde 2 000 brukere som skulle besøkes én eller flere ganger i året, forteller Odd.
I ti år jobbet han med gris. I sju av dem jobbet han deltid, samtidig som han drev melkebruket sammen med foreldrene sine. Men mer om det etter hvert.
HJEM PÅ TORSTADDet er seks år siden Odd ble kårkall og sønnen Ole Johan tok over drifta. Det første halvåret etter overtakelsen bodde Odd i kårhuset og gjorde fjøsstellet som vanlig, mens sønnen jobbet hos en maskinentreprenør i Kolvereid.
Så kjøpte Odd ei tomt og bygde seg en ny enebolig, drøyt fire kilometer unna gården. Det var et strategisk valg, forklarer han.
- Jeg skal ikke gå og trø og bestemme alt sammen. Nå er det Ole Johan som driver, og da er det han som skal få bestemme. Vi må være litt unna hverandre også. Jeg skal ikke se hv
