Første steg
11.12.2018
Hvordan ville barnehagedagen sett ut, om barnehagelærere sluttet å planlegge?
Hva skal vi i dag, spør Noah, i det han snubler inn i på avdelingen.
- Ingenting spesielt, svarer Sara. - Du kan leke hva du vil.
Martin faller sammen som en sandsekk.
- Men skal vi ikke ha samlingsstund?
- Nei, ikke i dag, svarer Sara. - Kan vi gå på tur, da?
- Nei, det tror jeg ikke. Ikke i dag. - Men vi går jo aaaldri på tur! - Det stemmer ikke, Martin. Vi var jo på tur for tre uker siden.
Martin slår ut med armene og stønner.
- Til butikken, ja, men det gjelder ikke. Jeg vil i skogen.
- Det får bli en annen dag. Kanskje det passer en gang i neste uke. Vi får se.
- Men kan jeg fortsette å leke med det jeg og Lea lekte med i går?
- Hva lekte dere med i går, da? - Husker du ikke det? Vi laget jo en hel bussholdeplass på puterommet.
Martin løper av gårde for å vise Sara. Men bussholdeplassen er blitt til vanlige puter igjen. De står oppå hverandre langs veggen, sortert etter farge.
- Å, Sara! Vi saaa jo at dere ikke skulle rydde!
- Sånn er det noen ganger. Det måtte vaskes her vet du.
- Men Saraaaa! Martin synker sammen igjen. - Det går fint, sier Sara. Dere er jo så flinke til å finne på ting. Kanskje dere kan lage noe nytt i dag. En flyplass eller noe.
- Nei.
- Du får tenke på det. Jeg får nesten gå å ta ut av oppvaskmaskinen nå. Det skulle tatt seg ut om den var full ved lunsjtider.
EN UMULIG MOTSETNING
Eksempelet er karikert. Jeg kjenner i alle fall ingen barnehagelærere som ikke bruker tid på å planlegge for at barn skal få en morsom og innholdsrik hverdag. Men fra tid til annen hører jeg folk som hevder at planleggingstiden tar barnehagelærerne vekk fra barna. I et slikt resonnement settes det of
Gå til mediet- Ingenting spesielt, svarer Sara. - Du kan leke hva du vil.
Martin faller sammen som en sandsekk.
- Men skal vi ikke ha samlingsstund?
- Nei, ikke i dag, svarer Sara. - Kan vi gå på tur, da?
- Nei, det tror jeg ikke. Ikke i dag. - Men vi går jo aaaldri på tur! - Det stemmer ikke, Martin. Vi var jo på tur for tre uker siden.
Martin slår ut med armene og stønner.
- Til butikken, ja, men det gjelder ikke. Jeg vil i skogen.
- Det får bli en annen dag. Kanskje det passer en gang i neste uke. Vi får se.
- Men kan jeg fortsette å leke med det jeg og Lea lekte med i går?
- Hva lekte dere med i går, da? - Husker du ikke det? Vi laget jo en hel bussholdeplass på puterommet.
Martin løper av gårde for å vise Sara. Men bussholdeplassen er blitt til vanlige puter igjen. De står oppå hverandre langs veggen, sortert etter farge.
- Å, Sara! Vi saaa jo at dere ikke skulle rydde!
- Sånn er det noen ganger. Det måtte vaskes her vet du.
- Men Saraaaa! Martin synker sammen igjen. - Det går fint, sier Sara. Dere er jo så flinke til å finne på ting. Kanskje dere kan lage noe nytt i dag. En flyplass eller noe.
- Nei.
- Du får tenke på det. Jeg får nesten gå å ta ut av oppvaskmaskinen nå. Det skulle tatt seg ut om den var full ved lunsjtider.
EN UMULIG MOTSETNING
Eksempelet er karikert. Jeg kjenner i alle fall ingen barnehagelærere som ikke bruker tid på å planlegge for at barn skal få en morsom og innholdsrik hverdag. Men fra tid til annen hører jeg folk som hevder at planleggingstiden tar barnehagelærerne vekk fra barna. I et slikt resonnement settes det of