Norsk Landbruk
09.04.2026
ALVER: Jeg kjenner alle dyra mine og kan fortelle deg hvem hver av dem er paret med, hvor mange lam de fikk i fjor og hvor de liker å gå i fjellet,
... sier Ove Holmås når han går rundt i fjøset blant 120 vinterforede søyer. I tillegg har han 135 villsauer ute.
TEKST OG FOTO: Knut Houge, knut@norsklandbruk.no
Ove Holmås (65) er en veteran i sauemiljøet på Vestlandet. Han har blant annet vært nestleder i Norsk Sau og Geit (NSG) og leder av fylkeslaget i Hordaland.
Reaksjonene har vært sterke etter at Nortura varslet at de fra i år vil kreve at lammene må ha 0+ eller bedre og minst 15,1 kilo i slaktevekt for å få kvalitetstillegget. Mange sauebønder med villsau og gammelnorsk spæl sier at det ikke er mulig å oppnå 15 kilo i slaktevekt.
Spørsmålet mange ikke finner svar på er: Hvordan skal jeg kunne drive et deltidsbruk med en lettstelt sau og samtidig produsere gode lam? Svaret på spørsmålet har tidligere leder av avlsrådet for NKS, Ove Holmås, skriver spesialveterinær Inge Midtveit i Animalia i en mail til redaksjonen i Norsk Landbruk. For å sjekke ut dette tipset, tok vi turen til Alver, nord for Bergen.
MÅ KJØRE UT VANN
Vi møter Ove hjemme på gården en dag i midten av februar. Jordene er hvite av frost og isen på vannene i området er tykk etter en usedvanlig lang kuldeperiode. For i denne regionen er man ikke vant med å ha en hvit og kald vinter.
Siden bekkene og dammene har fryst igjen har Ove og de andre sauebøndene som har dyr ute fått en ny utfordring. De må kjøre ut vann til dyra flere ganger i døgnet.
Vi blir med Ove ut til to av flokkene med villsau. Den ene står oppe i skogen ovenfor gården. Her er det 38 søyelam som er paret med villsau.
Resten av villsauene står på et utmarksbeite et par kilometer fra gården. Når vi går inn på dette beitet kommer en stor flokk oss i møte. Straks de ser at Ove har med seg en fremmedkar løper de opp på et berg og ser skeptiske ned på oss før de forsvinner over åskammen og legger turen innover på heia. Oppe på himmelen svever to ørner over oss.
ØRN TAR TAM
For tre år siden mistet vi mange lam til ørn. Da var ikke villsauene fostertelt, men på et beite forsvant det mer enn 20 lam. Da vi flyttet dyra til et annet beite ble det helt slutt på tapene, forteller Ove. Han har selv vært vitne til at ørn har tatt lam En dag jeg had
Gå til medietTEKST OG FOTO: Knut Houge, knut@norsklandbruk.no
Ove Holmås (65) er en veteran i sauemiljøet på Vestlandet. Han har blant annet vært nestleder i Norsk Sau og Geit (NSG) og leder av fylkeslaget i Hordaland.
Reaksjonene har vært sterke etter at Nortura varslet at de fra i år vil kreve at lammene må ha 0+ eller bedre og minst 15,1 kilo i slaktevekt for å få kvalitetstillegget. Mange sauebønder med villsau og gammelnorsk spæl sier at det ikke er mulig å oppnå 15 kilo i slaktevekt.
Spørsmålet mange ikke finner svar på er: Hvordan skal jeg kunne drive et deltidsbruk med en lettstelt sau og samtidig produsere gode lam? Svaret på spørsmålet har tidligere leder av avlsrådet for NKS, Ove Holmås, skriver spesialveterinær Inge Midtveit i Animalia i en mail til redaksjonen i Norsk Landbruk. For å sjekke ut dette tipset, tok vi turen til Alver, nord for Bergen.
MÅ KJØRE UT VANN
Vi møter Ove hjemme på gården en dag i midten av februar. Jordene er hvite av frost og isen på vannene i området er tykk etter en usedvanlig lang kuldeperiode. For i denne regionen er man ikke vant med å ha en hvit og kald vinter.
Siden bekkene og dammene har fryst igjen har Ove og de andre sauebøndene som har dyr ute fått en ny utfordring. De må kjøre ut vann til dyra flere ganger i døgnet.
Vi blir med Ove ut til to av flokkene med villsau. Den ene står oppe i skogen ovenfor gården. Her er det 38 søyelam som er paret med villsau.
Resten av villsauene står på et utmarksbeite et par kilometer fra gården. Når vi går inn på dette beitet kommer en stor flokk oss i møte. Straks de ser at Ove har med seg en fremmedkar løper de opp på et berg og ser skeptiske ned på oss før de forsvinner over åskammen og legger turen innover på heia. Oppe på himmelen svever to ørner over oss.
ØRN TAR TAM
For tre år siden mistet vi mange lam til ørn. Da var ikke villsauene fostertelt, men på et beite forsvant det mer enn 20 lam. Da vi flyttet dyra til et annet beite ble det helt slutt på tapene, forteller Ove. Han har selv vært vitne til at ørn har tatt lam En dag jeg had
