Posthornet
04.07.2016
For snart fem år siden måtte Reidun Larsen gjennom sin andre omstillingsprosess på snaut ti år. aun så for seg at det var siste gangen. At hun skulle bli i Posten til hun ble pensjonist. Nå skal hun omstilles nok en gang.
- Jeg synes det er fælt. Dette er den verste gangen. Denne gangen er det ekstra tungt. Vi vet jo ingenting om hva som skjer, sier Reidun Larsen.
Nå skal hun i gang med en ny omstilling. Den tredje i rekken. Fire og et halvt år siden sist.
Lite ansiennitet. - Jeg husker da jeg fikk stillingen på forværelset på posthuset i Harstad. Jeg tenkte; fy fader hvor heldig jeg er. Der skulle jeg sitte til jeg ble pensjonert. Ta telefoner, bestille rekvisita, og skrive brev. Men hvor lenge var jeg der?
Reidun Larsen ler hjertelig. Hun tenker på de fire-fem årene hun hadde på kontoret - før hun gikk på sin første omstillingsprosess. Da jobben på forværelset ble lagt ned, tok hun trappa ned til postkontoret - til der hun hadde jobbet før hun begynte på forværelset.
- Jeg spurte om jeg kunne få komme tilbake og jobbe der. Det fikk jeg. Jeg var der i ti år. Men så skulle det fjernes stillinger der også. Jeg hadde for lite ansiennitet til at jeg kunne
Les opprinnelig artikkelNå skal hun i gang med en ny omstilling. Den tredje i rekken. Fire og et halvt år siden sist.
Lite ansiennitet. - Jeg husker da jeg fikk stillingen på forværelset på posthuset i Harstad. Jeg tenkte; fy fader hvor heldig jeg er. Der skulle jeg sitte til jeg ble pensjonert. Ta telefoner, bestille rekvisita, og skrive brev. Men hvor lenge var jeg der?
Reidun Larsen ler hjertelig. Hun tenker på de fire-fem årene hun hadde på kontoret - før hun gikk på sin første omstillingsprosess. Da jobben på forværelset ble lagt ned, tok hun trappa ned til postkontoret - til der hun hadde jobbet før hun begynte på forværelset.
- Jeg spurte om jeg kunne få komme tilbake og jobbe der. Det fikk jeg. Jeg var der i ti år. Men så skulle det fjernes stillinger der også. Jeg hadde for lite ansiennitet til at jeg kunne
