SKOG
30.04.2024
Hva er viktig i livet ditt? Hvor finner du glede, og på hvilken måte kan skogen bidra i tillegg til din egen tanke?
DEN 1. FEBRUAR 2020 våkner Anne Sørtømme brått. Hun er mor, musikkviter, politiker, kulturrådgiver i kommunen, mer eller mindre ajour med ungskogpleien i den 4000 dekar store utmarkseiedommen og gravid i 21. svangerskapsuke.
Denne første morgenen i februar hadde hun problemer med å lese tekst på telefonen, men slik er det når «hue ikke helt har våkna». Stavelsene stokka seg også litt når hun pratet. Da kona kom hjem fra butikken med melk til kaffen, nevnte Anne dette for henne sånn i en bisetning. Kona visste at slike symptomer må tas på alvor, og noe motvillig lar Anne seg slepe med til legevakta.
Få dager etter kommer resultatene av MR-undersøkelsen. Ikke hjerneslag, men tilfeldigvis hadde de oppdaget en ondartet kreftsvulst. Den var av en slik karakter at det etter kirurgi alltid ville være kreftceller igjen, og dermed ikke noe hun kunne bli frisk av.
Paret hadde tidligere mistet et barn. Lille storebror Philip, rakk ikke engang å bli født, men nå snudde kreftdiagnosen livet på hodet hos det travle paret på Annes familiegård på Melhus i Trøndelag.
ÅPEN OG TALEFØR
Anne har vært med faren på storviltjakt siden hun var åtte år. På skolen følte hun seg tidvis både tilsidesatt og ensom, men hun hadde en helt strålende kraft likevel. Når medelevene kranglet om ikke å få henne med på fotballaget, søkte hun seg til skogen. Der, og i landskapet, kjente hun tilhørigheten. Som tiåring lagde hun egen kvaesalve, rep av nesler og dagdrømte om det enkle koielivet med jakt, sanking og selvberging. Og soppblikket, som bare soppsankere vet hva betyr, har hun ... beholdt, selv i en omfattende karriere.
Musikkvitere har trening i å lytte, både til musikk, men også til roen og selve livet.
Etter den vanskelige beskjeden, ble livet
Gå til medietDenne første morgenen i februar hadde hun problemer med å lese tekst på telefonen, men slik er det når «hue ikke helt har våkna». Stavelsene stokka seg også litt når hun pratet. Da kona kom hjem fra butikken med melk til kaffen, nevnte Anne dette for henne sånn i en bisetning. Kona visste at slike symptomer må tas på alvor, og noe motvillig lar Anne seg slepe med til legevakta.
Få dager etter kommer resultatene av MR-undersøkelsen. Ikke hjerneslag, men tilfeldigvis hadde de oppdaget en ondartet kreftsvulst. Den var av en slik karakter at det etter kirurgi alltid ville være kreftceller igjen, og dermed ikke noe hun kunne bli frisk av.
Paret hadde tidligere mistet et barn. Lille storebror Philip, rakk ikke engang å bli født, men nå snudde kreftdiagnosen livet på hodet hos det travle paret på Annes familiegård på Melhus i Trøndelag.
ÅPEN OG TALEFØR
Anne har vært med faren på storviltjakt siden hun var åtte år. På skolen følte hun seg tidvis både tilsidesatt og ensom, men hun hadde en helt strålende kraft likevel. Når medelevene kranglet om ikke å få henne med på fotballaget, søkte hun seg til skogen. Der, og i landskapet, kjente hun tilhørigheten. Som tiåring lagde hun egen kvaesalve, rep av nesler og dagdrømte om det enkle koielivet med jakt, sanking og selvberging. Og soppblikket, som bare soppsankere vet hva betyr, har hun ... beholdt, selv i en omfattende karriere.
Musikkvitere har trening i å lytte, både til musikk, men også til roen og selve livet.
Etter den vanskelige beskjeden, ble livet
