Fagpressenytt

§ 1-1. Lovens formål Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.
Loven skal bidra til at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.
For mange var det overraskende, og dels problematisk, at kjærlighet skulle være en del av lovteksten. De langt fleste tiltak som blir igangsatt og/eller fulgt opp av sosialtjenesten og barnevernet omhandler betalte relasjoner: Det er noen som yter støtte, bistand eller omsorg basert på en arbeidskontrakt med barnevernstjenesten eller andre relevante offentlige instanser. Mottakere og brukere av disse tjenestene, barn, unge, familier, hjemløse og personer med sammensatte livsutfordringer, har i lengre tid kritisert velferdstjenestene for å være upersonlige og individualiserende og for ikke å tenke på levekår, inkludering og personlige ønsker eller problemforståelser. Barnevernsproffene og Forandringsfabrikken har vært politisk aktive og fått gjennomslag for at det de ser som vesentlige faktorer for at tiltakene skal lykkes, må inn i lovens formålsparagraf; man må møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse skal det kunne skje en endring til det bedre.

FOR OSS SOM ARBEIDER innen helse- og sosialfeltet er det både en personlig erfaring og en profesjonell erkjennelse at hvordan møtene med våre pasienter, klienter eller brukere kommer i stand og utvikler seg, henger tett sammen hvordan det kan bidra til bedre velferd, helse eller hverdagsliv for dem det gjelder. Vi vet også at møtene kan inneholde motstand og konflikt, sorg og glede, eller utvikle seg til nære personlige relasjoner. Heidi Marie Thrana (2022) har derfor valgt begrepet «menneskemøter» som nøkkelbegrep i boken for å minne leseren på de kontekstuelle, strukturelle og relasjonelle faktorene som utgjør premisser for sosial samhandling, og dermed for hvilke relasjoner som kan utvikle seg. Thranas menneskemøter tilsvarer det engelske begrepet «encounter» (Goffman, 1972; 1983), som viser mer til sosial samhandling enn til formelle møter (meeting).
Hilde Marie Thrana har gjennom sine studier av aktørene på barnevernsfelt prøvd å operasjonalisere kjærlighetsbegrepet. I sin nye bok viser hun hvordan og hvorfor kjærlighet er en etisk praksis, og hvilke elementer denne praksisen b