Boka er en revidert utgave av den som kom i 2015 og er oppdatert med nyere kunnskap og forskning fra de siste årene. Sjøvold og Furuholmen har begge lang erfaring fra arbeid med utredning og hjelp til sped- og småbarn og deres familier. Dette kommer særlig til syne gjennom bokas mange kliniske eksempler. Innledningsvis understrekes behovet for å forstå de minste barnas språk, en utfordring mange fagpersoner som arbeider med de aller yngste vil kjenne seg igjen i. Boka tar utgangspunkt i moderne utviklingspsykologi, traumeforståelse og tilknytningsteori for å gi de yngste barna en stemme.
For å kunne kjenne igjen barn som strever, er det nødvendig å ha kunnskap om normal utvikling. Bokas tre første kapitler tar derfor for seg tidlig utvikling, utviklingstemaer de første leveårene og utvikling av tilknytning. Første kapittel tar i bruk utviklingspsykologi for å beskrive det lille barnets utvikling både før og etter fødsel og fokuserer på hvordan barnet utvikler seg i samspill med omgivelsene gjennom gjensidig påvirkning. Forfatterne går inn på fosterlivets betydning, barnets kapasitet ved fødselen og intuitiv foreldreatferd. Videre vises hvordan hjernens tidlige utvikling henger tett sammen med barnets omsorgsbetingelser. Et avsnitt om epigenetikk synliggjør det komplekse i debatten om «født sånn eller blitt sånn». Kunnskap om hvordan miljøet påvirker genene kan danne grunnlag for både pessimisme og optimisme på barns vegne.
Neste kapittel tar for seg utviklingstemaer de første leveårene, med vekt på 0-12 måneder. Her er regulering et viktig stikkord, og kapittelet gir en god innføring i hva begrepet innebærer. De forskjellige utviklingstemaene blir illustrert ved hjelp av praksishistorier, noe som bidrar til å gjøre teksten lettere å forstå, samtidig som man opplever å komme tettere på.
I kapittel
