Tor Bjarne Christensen, journalist, Natur & miljø Fire dager etter at Russland gikk til krig mot Ukraina la FNs klimapanel fram andre del av sin sjette hovedrapport. Den druknet nesten i strømmen av urovekkende bilder og meldinger fra krigen, som inntraff akkurat da koronapandemien var i ferd med å slippe taket i mange land. Den ene krisen avløste den andre, og det var ikke stort rom for nye meldinger om klimakrisen, forståelig nok.
Håndteringen av pandemien og krigen i Ukraina har vist at verdens land evner å iverksette vidtrekkende tiltak og sanksjoner som får store konsekvenser, både for individ og samfunn. Vi kan stenge ned, forby, påby, sende våpen og innføre de kraftigste sanksjonene noensinne, bare på noen dagers varsel. Det har vært en imponerende oppvisning i handlekraft og omstillingsevne. Vi kan når vi må.
Men likevel: Det haster å håndtere akselererende klimarisiko. Klimaendringene truer vårt livsgrunnlag. Handlingsrommet for å sikre en bærekraftig framtid er kort. Sitatene er hentet fra Miljødirektoratets presentasjon av klimapanelets nye rapport. Den bygger på det naturvitenskapelige grunnlaget fra den første delrapporten, som ble publisert i august 2021. Rapporten slo ned i valgkampen i fjor og plasserte klimasaken helt øverst på dagsordenen. På den tiden herjet store skogbranner i USA, Canada, Russland og Sør-Europa. Folk ble redde. Vi fikk et glimt av hva klimaendringene er i ferd med å gjøre med kloden vår.
Og det er grunn til bekymring. Den globale gjennomsnittstemperaturen har allerede steget med 1,1 grader. Hvis vi ikke iverksetter umiddelbare, raske, omfattende og vedvarende utslippskutt vil vi ikke kunne begrense
