SSPs lille samfunnsoppdrag er å bidra til et lengre yrkesliv og hindre uønsket avgang fra arbeidslivet. Fordi det er riktig - og fordi det er helt nødvendig. Den alvorstunge Perspektivmeldingen 2017 gjentok budskapet fra den like alvorstunge Perspektivmeldingen 2013. Bare med det lille ekstra poenget at denne gangen er oljeprisen halvert. Regnestykket går ikke opp! Det er ikke nok skatteinntekter til at vi alle kan være pensjonister i 25-30 år. Ikke blir det folk igjen til å uføre omsorgstjenester og service til oss, heller. Spesielt ikke i distriktene. Med mindre vi alle jobber litt lengre selv. «Eldre i jobb er viktigere enn nye oljefelt» sa Erna til Aftenposten nylig. Det er ikke alltid like lett å overbevise noen om at dette gjelder deg og meg, og ikke bare de «andre». Det er du og jeg - VI! Det er ikke «sønnen din» på 38 - eller datteren min på 15 - som skal ta denne støyten alene. De må nemlig begge arbeide til de langt over 70 - full tid - for å få samme folketrygd som de født før 1953 fikk ved 67. Det er VI, dagens seniorer på 55+ som må gå foran. Det er VI som må jobbe! Men hva kan man si, når mediene viser fram «ny-japper», midt i livet, med hjemmeværende koner Eller «fruer» som det vel heter i blogg-universet. (Tre hunder og en travel mann krever jo sitt, må vite). Eller når politikerne viderefører sosiale ordninger for ikke å jobbe. Ja, jeg snakker om kontantstøtten. Men jeg kunne snakket om særaldersgrensene, om den tvilsomme treffsikkerheten i AFP-reglene; om 6-timersdrømmerne - eller om holdningene til seniorer. For eksempel. Men det blir en annen gang. I'll be back!
