Fagpressenytt

... Vi blir ofte kontaktet angående ulike problemstillinger rundt genotyping, og vi har nå skrevet en artikkel for å svare på noen av spørsmålene. Jeg har fått tilsendt utstyr fra Geno og har sendt inn GS-testen for embryoemnet. Likevel ligger kviga i bestillingslista for genotyping av NRF-hunndyr. Hvorfor ligger det der? Da kan jeg jo risikere å bestille GS-utstyr til ei kvige som allerede er genotypet.
Alle embryoemner blir dessverre liggende i bestillingslista helt til genotyperesultatet er mottatt fra lab. I det embryoemnet får «Resultat mottatt» i lista «Avlsverdier NRF», forsvinner det fra bestillingslista. Vi får dessverre ikke endret på dette i Kukontrollen, men vi har lagt inn en sperre i våre systemer som forhindrer at det blir sendt ut utstyr til dyr som allerede har fått tilsendt utstyr som embryoemner. Det forhindrer også at du blir fakturert.

Geno er interessert i mange av dyrene mine, men til nå har alle blitt avslått. Hvorfor vil ikke Geno ha dem?
Geno genotyper ca. 8 000 seminokseemner og ca. 6 000 embryodonoremner hvert år, og av disse ønsker vi å kjøpe ca. 150 oksekalver og 90 kvigekalver. Det genotypes såpass mange kalver for å få et stort nok grunnlag til å finne de aller beste kalvene, og det betyr at de aller fleste kalvene vil bli avslått.

Mange vil muligens synes at det er bortkastet tid å sende inn øreprøver på oksekalver når sjansen for å få solgt kalven til Geno er så liten, og man ikke oppnår å få GS-avlsverdier på oksekalvene, i motsetning til kvigekalvene. Men når en oksekalv genotypes vil sikkerheten på avlsverdiene til mor til kalven forbedres, selv om økningen av sikkerhet på avlsverdiene ikke er like store som når hun selv er genotypet. I tillegg gir det oss mange gode kandidater å velge mellom slik at vi ender opp med de beste eliteoksene.

Hva er grunnen til at dere ikke vil ha kalven min? Den har jo så høy avlsverdi og en populær og god okse til far.
I gjennomsnitt kjøpes det inn tre sønner og ei til to kviger etter hver seminokse. Når vi skal kjøpe inn kalver så tar vi hensyn til avlsverdi, status for enkeltgeneffekter, slektskap (hvem er far, farfar, farmors-far, morfar og mormors-far) med mere. Vi ser også på profilen på ulike avlsverdier for ulike egenskaper hos de ulike kalvene. Noen mye brukte okser går igjen som far til svært mange kyr. For å begrense innavl og sikre genetisk variasjon må vi begrense hvor mange avkom og «barnebarn» vi kjøper inn etter hver seminokse. Dette vil medføre at vi må avvise mange svært gode kalver.

Jeg følger med i lista over seminokse- og embryodonoremner i Kukontrollen. I dag ble det født en kalv som jeg så at lå i lista, men i det jeg registrerte kalven inn i Kukontrollen, så forsvant den fra lista Hvorfor det?
Hvis kalven forsvinner fra lista i det øyeblikket du registrerer kalven inn i Kukontrollen så er det mest sannsynlig fordi kalven ikke har en sikker far. Hvis mor til kalven har blitt inseminert med to ulike okser (for eksempel ved en dobbeltinseminering), vil kalven få kode «Usikker far, men far er seminokse» og da er den ikke lenger aktuell fordi vi ikke kan vite hvem som er far til kalven.
Kalven som Geno genotypet ble avvist med beskjed om at det var feil slektskap på far og morfar eller far og mor.
Hvis det er avvik mellom det genetiske slektskapet til far og mor, eller far og morfar, i forhold til det som er registrert i Kukontrollen, så vil kalven kunne bli avvist med denne begrunnelsen. Slike avvik vil stort sett forårsakes av at man enten har forbyttet kalver ved innregistrering i Kukontrollen/merking av kalven, eller at man har sendt inn DNA-prøve fra feil ka