Fagpressenytt

Han vil egentlig ikke ha besøk, Ole-Christian Wik, når jeg ringer for gjøre en avtale. Han er anbefalt av naboer og rådgivere, men trenger betenkningstid for å slippe Norsk Landbruk innenfor fjøsdøra.

For alt er ikke helt klart i den helt nye driftsbygninga på Dønna, utenfor Sandnessjøen. Kalvene har ikke flyttet inn i kalveavdelinga, sinkuavdelinga står fortsatt ubrukt og trappegelenderet opp til møterommet er ikke helt montert.

- Typisk Ole-Christian, sier kona Daghild Talstad Wik, når hun svarer i telefonen og spikrer avtalen for dem begge.

Han koster fôrbrettet og skyller robotområdet fritt for støvelspor. Har vi skjønt det rett, er Ole-Christian av typen som liker at ting er på stell.

Han og Daghild har drevet familiegården siden 2013. Paret møttes under studier på husdyrfag på Steinkjer på slutten av 90-tallet. Hun ei hestejente fra Fræna. Han en odelsgutt fra melkebruket på Dønna.

- Jeg dro til Steinkjer delvis for å få med meg noen hjem. Jeg så veldig mørkt på å skulle flytte tilbake til Dønna og drive gård uten en livsledsager, forteller Ole-Christian, og trekker på et sjarmerende smilebånd.

Som sagt, så gjort. Avtalen med Daghild med de grønne øynene var i boks allerede etter tre måneder i Trøndelag.

- Men drømmen min var ikke melkeproduksjon. Jeg skulle drive med hest. Og ikke hadde jeg hørt om Dønna før heller, sier Daghild, og ler en klingende latter.

Det har vært en lang reise, til der ekteparet er i dag. I flere år før overtakelsen drev Ole-Christian gården sammen med faren, med ansvar for melkekyr og

fôring. Daghild har vært innom alt fra avløser til lærer og butikkarbeid. Hun har også tatt etterutdanning som ridelærer ved Norsk Hestefagskole på Starum og tatt kurs innen terapiriding.

- Gammelfjøset på gården er bygget om til stall, og vi har anlagt ridebane. Her har jeg holdt ridekurs på ettermiddager, i helger og ferier, forteller Daghild.

Drømmen var å videreutvikle drifta, men uten tilsagn fra Innovasjon Norge ble planen lagt på hylla. Og Daghild valgte derfor å gå «all in» i gårdsdrifta.

Midt oppi alt dette forpaktet Ole-Christian nabogården, der han etter hvert har bygget opp ei renraset amme