Fagpressenytt

Nettverk møter LO-rådgiveren utenfor det nye Nasjonalmuseet den første marsdagen. Ut av de røde arbeidsbrakkene strømmer det gulkledde arbeidsfolk av mange nasjonaliteter på vei til og fra lunsj. Blant dem også en stor gruppe elektrikere fra Caverion, som har hatt Nasjonalmuseet som arbeidsplass de siste månedene.
Noe av det som har fått størst oppmerksomhet i forbindelse med byggingen av den nasjonale storstuen er den tekniske etasjen, landets største i sitt slag, men med en høyde på ned til en og en halv meter.
- Det er jo et veldig fysisk og konkret eksempel på hvordan man betrakter ulike folks kunnskap og kompetanse. Det er opprørende å tenke på hvor mange arkitekter, ingeniører og prosjektansvarlige som har sittet og tegna opp svære flotte utstillingsrom hvor det er åtte meter under taket, med masse lys og luft, og så klarer man å lage en etasje for de som skal drifte og vedlikeholde bygget hvor man knapt kan krabbe. Det er som om det ikke har slått noen av disse folka at det faktisk skal jobbe mennesker der, sier Jonas Bals.
- Jeg var nylig og holdt innledning for elektromontørene i Oslo, og snakket med en elektriker som selv hadde vært her og jobba. Han sa at hadde det enda vært en etasje for folk som kan sitte ved en pult og jobbe, så hadde det gitt en viss mening, men når det er et sted der folk skal stå og jobbe fysisk, er det jo helt sjukt.

SKRIFTLIG ADVARSEL. Kristine J. Wendt sa ifra om arbeidsforholdene i fjor vår, men fikk skriftlig advarsel av bedriften etter at hun fortalte om dette i et medieoppslag i Dagbladet.
- Folk ble jo sykmeldte av å jobbe der, men så ville ikke sjefen vår si at det var det, og så ble Caverion-ledelsen sure på han for at han ikke hadde oversikt over sykefraværet. Det ble veldig dumt alt sammen for ingen ville skylde på etasjen, forklarer Kristine.
- De ville beskytte ryktet sitt og var redd for at jeg sa for mye, men det var jo bare fakta. Det er jo ikke sånn at jeg står og sier at de er drittsekker, men at her er det noe merkelig som skjer, sier Kristine, som nylig ga seg som klubbleder, men som fortsetter som tillitsvalgt. Hun vil som mange andre elektrikere heller ut og skru.

FAGARBEIDERNES STATUS. At Jonas Bals er særlig opptatt av fagarbeideres posisjon og status er kanskje ikke så rart. Han jobber med spørsmål rundt sosial dumping og arbeidsinnvandring, har vært rådgiver for Ap-leder Jonas Gahr Støre, og har blant annet skrevet boka «Hvem skal bygge landet», som kom ut i 2017. Og så har han en allsidig bakgrunn, som både fagutdanna maler og senere som historiker.
Da Nettverk var på Nordisk El-kongress på Lillehammer i februar innledet Jonas Bals sitt foredrag for danske, svenske, finske og islandske gjester med å introdusere seg selv.
- Jeg er 41 år gammel, så det siste året har jeg feiret mange 40-årsdager. Da har jeg møtt igjen mange av de jeg først ble kjent med da jeg jobba som maler. Det alle sammen snakka om, enten de fortsatt jobba ute i produksjon eller var blitt ledere og formenn, var at de synes avstandene mellom de inne på brakka og de ute på byggeplassen er blitt større. Det er jo egentlig det samme vi snakker om når vi diskuterer verden rundt oss, enten det er de gule vestene i Frankrike, eller den dype splittelsen i land som Storbritannia, Italia og USA. Økende avstand, mindre tillit og samarbeid, forteller Jonas.
Han mener den mer spente sikkerhetssituasjonen i verden skyldes interne spenninger i hvert land, og ikke minst den manglende sikkerheten og tryggheten i arbeidslivet.
- Vårt beste vern mot dette er sterke fagforeninger der alle er med. Da jeg jobbet i Oslo Bygningsarbeiderforening prøvde vi å organisere de polske, litauiske og latviske bygningsarbeiderne. Vi lyktes delvis, men skulle hatt mer drahjelp - fra politikere, arbeidsgivere og forbrukere. Vi så at yrkene våre gikk fra høy faglig stolthet til å bli preget av sosial dumping på veldig kort tid, sier han.

ET GODT EKSEMPEL. Jonas Bals mener det