Hold Pusten
18.06.2018
Hver dag i 25 år gledet Viggo Kristensen seg til å gå på jobb på universitetet. Nå er han pensjonist. Hvordan blir livet uten radiografstudenter?
- Hvorfor ble du radiograf?
- Det var egentlig på grunn av en profilert radiograf i Narvik, han het Arvid Urke, og inspirerte meg til å velge det yrket, sier Viggo Kristensen.
Han snakker dempet, men tydelig. Narvik er byen han er født og oppvokst i, og han søkte seg til radiografi i Tromsø da utdanningen der var nesten ny, midt på 70-tallet. Men det var så mange søkere i forhold til plasser at han fikk avslag. Da ble det tre år med ingeniørstudier i Narvik før han kom inn på radiografi i Tromsø i 1979.
- Hvordan var det på radiografistudiet?
- Det var flott, men utdanningen var fortsatt i støpeskjeen, den var da bare seks år gammel.
Så ble det fire år som radiograf i Stavanger og deretter fem år i Trondheim. Der hadde han egentlig en kombistilling: 50 prosent av tiden skulle han jobbe som radiograf og 50 prosent skulle han jobbe med kvalitetssikring på det som da het Regionssykehuset i Trondheim.
- Men i realiteten ble det nesten bare jobbing som radiograf, for det var så mangel på folk hele tiden, forteller Kristensen.
- Jeg husker det kom et helt kull fra Oslo, det var vel en 15-20 stykker, og fikk jobb hos oss, legger han til og humrer av erindringen.
- Omfattende utvikling
Så bar det til Tromsø, der han jobbet et år som radiograf på sykehuset, før han begynte som høyskolelektor ved radiografiutdanningen der.
Vi er nå kommet frem til 1993.
- Den gang het det Høgskolen i Tromsø, men senere ble det Universitet i Troms
Gå til mediet- Det var egentlig på grunn av en profilert radiograf i Narvik, han het Arvid Urke, og inspirerte meg til å velge det yrket, sier Viggo Kristensen.
Han snakker dempet, men tydelig. Narvik er byen han er født og oppvokst i, og han søkte seg til radiografi i Tromsø da utdanningen der var nesten ny, midt på 70-tallet. Men det var så mange søkere i forhold til plasser at han fikk avslag. Da ble det tre år med ingeniørstudier i Narvik før han kom inn på radiografi i Tromsø i 1979.
- Hvordan var det på radiografistudiet?
- Det var flott, men utdanningen var fortsatt i støpeskjeen, den var da bare seks år gammel.
Så ble det fire år som radiograf i Stavanger og deretter fem år i Trondheim. Der hadde han egentlig en kombistilling: 50 prosent av tiden skulle han jobbe som radiograf og 50 prosent skulle han jobbe med kvalitetssikring på det som da het Regionssykehuset i Trondheim.
- Men i realiteten ble det nesten bare jobbing som radiograf, for det var så mangel på folk hele tiden, forteller Kristensen.
- Jeg husker det kom et helt kull fra Oslo, det var vel en 15-20 stykker, og fikk jobb hos oss, legger han til og humrer av erindringen.
- Omfattende utvikling
Så bar det til Tromsø, der han jobbet et år som radiograf på sykehuset, før han begynte som høyskolelektor ved radiografiutdanningen der.
Vi er nå kommet frem til 1993.
- Den gang het det Høgskolen i Tromsø, men senere ble det Universitet i Troms